På en eller annen måte er de fleste av oss knyttet til en eller annen forening som ivaretar våre yrkesmessige og kulturelle interesser eller andre interesser knyttet til behovet for fritidssysler.
Som vanlig medlem er du glad for at noen tar vare på dine behov og gir deg anledning til å spille bridge eller ta din vanlige orienteringstur på søndag. Etter hvert må du kanskje ta i ett tak og vie deg selv til lederoppgaver og da kan det være greit å vite litt om hvilke krav det stilles til den økonomiske forvaltning i den forening du har ansvaret for.

Plikten til å føre regnskap
Plikten til å føre regnskap kan være knyttet til følgende grunnlag :

– foreningens egen beslutning eller vedtekt
– vedtekt i det forbund foreningen er medlem i
– bestemmelser i regnskapsloven

For i det hele tatt å ha orden på inntekter, utgifter eller formuesverdier har de fleste foreninger ett eller annet system som ivaretar den økonomiske forvaltning. Dette kan baseres på vedtekter eller enkle beslutninger i generalforsamlingen.

Mange foreninger er medlem i ett landsomfattende forbund. Disse har gjerne sine egne lover som inneholder ett sett regler hvor regnskapsplikt kan være en av de sentrale bestemmelser. F.eks. har Norges Idrettsforbund slike regler for sine særforbund og lag.

Den lovmessige plikten er samlet i regnskapsloven, dog uten at foreninger er gitt en generell plikt til å føre regnskap. Vi skal se nærmere på hvordan denne plikten er ordnet for enkelte typer foreninger.

Bestemmelsen er samlet i regnskapsloven §1-2 ,hvor kriteriene er knyttet til betegnelsen økonomiske foreninger, foreningens formuesverdi over 20 mill. kr. eller antall arbeidstakere over 20, og til foreningens omsetning.

Regnskapslovens §1-2 nr. 9 bestemmer at økonomiske foreninger har regnskapsplikt. Forutsetningen for at en forening driver økonomisk virksomhet antas å være knyttet til at den driver omsetning av varer og tjenester som har økonomisk verdi. Typisk er interesseforeninger som medvirker til å dekke dine behov for reiser, rabatterte innkjøp av forbruksgoder eller salg av egenproduserte hobbyartikler etc. For nærmere konsultasjon av forskjellen mellom økonomiske og ikke økonomiske foreninger se Ot.prp. nr 42 (1997-98) om regnskapsloven side 27 eller Woxholt Foreningsrett 1998 side 50 flg.

For samvirkelag som er egen gruppe av foreninger instituerer loven i §1-2 nr 7 at disse har regnskapsplikt hvis omsetningen er over 2 mill. kr. Det etableres dermed ett kunstig skille mellom samvirkelag og andre økonomiske foreninger uten at det er nærmere begrunnet.

Knyttet til formuesverdier legger loven opp til at alle foreninger med større verdier enn 2 mill. kr. skal føre særskilt regnskap jfr. regnskapslovens §1-2 nr. 10. Bestemmelsen gjelder også hvis foreningen har over 20 ansatte. Begrunnelsen for denne sondring er oppgitt til å være disse foreningers samfunnsmessige betydning samt at de anses å være store aktører i arbeidsrettslige, skatterettslige eller avgiftsrettslige sammenheng jfr. Ot.prp. nr. 42 (1997-98) s.27. Lovens instituerer dermed en skjønnsmessig grense mellom større og mindre aktører uten at det er gitt annen begrunnelse.

Etter dette kan en fastslå at mindre foreninger ikke er pålagt alminnelig regnskapsplikt etter regnskapsloven. En må dermed søke til foreningens eller overordnet forbunds egne bestemmelser eller vedtekter for å avklare regnskapsplikten.

Regnskapspliktens lovmessige innhold
Foreninger som ikke har lovregulert regnskapsplikt skal føre sine regnskaper slik det er bestemt ved særskilt beslutning i vedtekt eller av besluttende organ, gjerne styret. Regnskapene bør imidlertid være ordnet i samsvar med god regnskapskikk enten som kontantregnskap eller basert på en ordnet periodisering.

Legaldefinisjonen i regnskapslovens §1-6 gir mulighet for at foreninger kan påberope seg retten til å anvende forenklede regnskapsregler. Dette inntreffer hvis foreningen oppfyller to av følgende kriterier:
– mindre enn 40 mill. kr. i salgsinntekt
– mindre enn 20 mill.kr. i balansesum
– færre enn 50 ansatte

Plikten til å sette opp kontantstrømsanalyse faller bort sammen med plikten til å utarbeide sammenligningstall. En kan dessuten utarbeide en forenklet årsberetning, og det er forenklede krav til tilleggsopplysninger som skal gis som noter til årsregnskapet. Som utgangspunkt skal regnskapet periodiseres etter regnskapsprinsippet, men dette kan fravikes når det er i samsvar med «god regnskapsskikk» for små foretak. Det er styret som er ansvarlig for at det føres ett ordnet regnskap i foreningen, og det er ikke oppstilt noen spesielle kvalifikasjoner til den som faktisk fører regnskapet. I den utstrekning en setter bort regnskapsføringen som oppdrag skal, den som påtar seg føringen være autorisert, se lov 1993 nr.109.

Uten lovmessig regnskapsplikt hva da?
Det må på alminnelig grunnlag kunne trekkes den slutning at foreningens ledelse har en instituert plikt til å ivareta formuesforvaltningen i foreningen på en fullgod måte. Ledelsen må i denne forbindelse være det samme som styret. Styret bør hvert år i forbindelse med medlemmenes årsmøte legge frem fullgod oversikt over eiendeler og gjeld og hvordan inntekter er anskaffet og utgifter er anvendt. Grunnlaget for denne plikt antas basert på at ledelsen gjennom medlemmenes beslutning og ut i fra foreningens formål, er stilt til disposisjon ressurser som skal tjene til å nå medlemmenes felles mål instituert ved etableringen av foreningen.

Foruten at medlemmene skal gis en tallmessig oversikt i resultat og balanse bør det forelegges medlemmene en årsberetning som gir en enkel oversikt over faktiske tiltak og deres virkninger i året som er gått og så langt beretningen er avgitt i neste år. I den utstrekning styret har trukket opp retningslinjer eller tiltak som binder medlemmene bør dette også opplyses i beretningen.
Foruten å være en faktisk oversikt over historiske data i tillegg til regnskapstallene skal beretningen hvis mulig tjene til å være en rettesnor for fremtidige aktiviteter.

Revisjon
Revisjonsplikten følger av revisorlovens § 2-1. Kravene er i hovedsak de samme som for regnskapsplikten, slik at regnskapspliktige også har revisjonsplikt.
Unntatt er de virksomheter som har driftsinntekter fra den samlede virksomhet på mindre enn 5 mill. kr.
Revisjonsplikten for foreninger følger derfor direkte av hvem som er regnskapspliktig, se foran om regnskapsplikt. Foreligger det revisjonsplikt skal revisor utarbeide revisjonsberetning som skal være offentlig i likhet med årsoppgjøret.

Plikten til revisjon kan også følge av foreningsforhold eller knyttet til vedtektsbestemmelsen i foreningen eller forbundet. Alle toppklubber i fotballforbundet er f.eks. pålagt revisjonsplikt.
Hvis plikten er knyttet til foreningsforholdet er det årsmøtet som velger revisor. Som regel stilles ingen formelle krav til personen utover at vedkommende har regnskapsmessig innsikt og en kjent alminnelig god vandel.

Hvis det dreier seg om forvaltning av større midler, bør imidlertid foreningen søke til de profesjonelle miljøer av registrerte eller statsautoriserte revisorer.

Uansett bør og skal vedkommende som revisor opptre helt uavhengig av ledelse eller styret ved utøvelse av sitt verv og så langt det er mulig praktisere god revisorskikk uten at en går nærmere inn på hva det innebærer i denne sammenheng.

I nasjonalt og lokalt perspektiv har foreningene i vårt land stor innflytelse på vårt daglige liv. De forvalter store verdier for å oppnå sine formål på medlemmenes vegne. Det er derfor av stor betydning at de bruker anerkjente prinsipper og har en ordnet formuesforvaltning.

Publisert: 09.02.01.
Publisert første gang i «Eurojuris Informerer».