I strafferetten er det et villkår for å kunne bli straffet at forsettet omfatter alle de objektive momentene i gjerningsbeskrivelsen. Man kan f.eks ikke straffes for tyveri dersom man har tilegnet seg en ting som har vært i annen manns besittelse, dersom det er «tyven» som er den riktige eier av tingen. Dette gjelder selv om «tyven» trodde at det var besitteren som var den riktige eier. «Tyven» har ikke her borttatt en ting som tilhører en annen, noe som er et krav for å kunne dømmes for tyveri etter strl. § 257.

For at en som søker å få tvangsfullburdet et privatrettslig krav skal få adgang til dette, må salgsummen være tilstrekkelig til å dekke de krav med bedre prioritet. Eksempelvis vil ikke en bank med andreprioritet få adgang til å tvangsselge et hus dersom den banken som har førsteprioritet ikke får dekket hele sitt krav. Se tvfbl. § 8 – 16.