Det er ikke så lenge mellom hver gang jeg får spørsmål om hvorvidt det er mulig å gjenoppta en erstatningssak. Problemet er gjerne at det har skjedd et oppgjør av saken og en utbetaling for noe år siden, i ettertid har det så skjedd en forverring av medisinsk eller ervervsmessig situasjon. Mitt svar er at nåløyet for gjenopptakelse er lite, men at det i enkelte tilfeller er mulig.

En dom i Borgarting lagmannsrett av 19. juni 2000, gir svar på enkelte av de spørsmål som reiser seg i forbindelse med gjenopptakelse av erstatning for fremtidig inntektstap.

1. Faktum i saken
Skadelidte, jeg kaller ham Ola, ble skadet i en trafikkulykke i februar 1990. Etter forhandlinger betalte If Skadeforsikring erstatning til Ola. På oppgjørstidspunktet i 1995 ble det langt til grunn at Ola i fremtiden ville kunne arbeide til tross for skaden, og at han kun var påført en begrensning når det gjaldt valg av yrke (yrkesvalgshemning). Etter en tid mente Ola imidlertid at grunnlaget for erstatningsutmålingen var endret fordi han hadde falt helt ut av arbeidslivet og var tilkjent 100% uførepensjon. Han krevet derfor gjenopptakelse av saken og ytterligere erstatning for fremtidig inntektstap.

2. Skadelidtes anførsler for retten
Ola anførte til lagmannsretten at avtalen av 1995 ble inngått under den forutsetning at han ville komme ut i et vanlig arbeid, kun med en begrensning i forhold til valg av yrke. Og at når det ikke holdt stikk så hadde han krav på mer i erstatning. Han forklarte at han i 1995 gikk på yrkesmessig attføring, var ung, og at han slett ikke anså seg som varig arbeidsufør. Han hadde også da god tro på bedring av den medisinske situasjon.

Ola bygget sine anførsler i det vesentligste på at avtalen med If Skadeforsikring ga grunnlag for å ta opp saken igjen. Han hevdet imidlertid også at avtaleloven § 36 (om revisjon av urimelige avtaler) vil gi grunnlag for gjenopptakelse fordi det i ettertid var tydelig at det var en vesentlig ubalanse i avtalen fra 1995.

3. If Skadeforsikrings anførsler
Selskapet mente at det var foretatt en endelig erstatningsutbetaling, og at det ikke forelå noe grunnlag for å ta saken opp igjen.

If skadeforsikring viste til at beløpet, ca kr 350 000, var høyt i forhold til yrkesvalgshemning, og at utbetalingen inkluderte en risiko for forverring. Selskapet anførte videre at Ola i 1995 skjønte, eller i det minste burde ha skjønt, at han ikke ville komme tilbake til arbeidslivet.

Det ble også fra If Skadeforsikring pekt på at selskapet har en meget restriktiv praksis for gjenopptakelse av erstatningsoppgjør, og at det vil bli meget vanskelig for forsikringsselskapene om gjenopptakelse i tilfelle som dette tillates.

4. Lagmannsrettens bemerkninger
Lagmannsretten kom til at oppgjøres skulle gjenopptas. Retten mente at det fremkom klart av forhandlingene i 1995 at det oppgjøret som skjedde bygget på at Ola senere ville komme i vanlig arbeid. Når så Ola til tross for det falt ut av arbeidslivet forelå grunnlag for gjenopptakelse.

Lagmannsretten mente også at avtaleloven § 36 ville gitt et selvstendig grunnlag for gjenopptakelse av Olas sak. Retten fant det imidlertid ikke nødvendig å gå nærmere inn på § 36 som følge av at avtalen av 1995 ga tilstrekkelig grunnlag.

Når det gjelder avtalen fra 1995 vil jeg vise til et brev fra Olas advokat til If Skadeforsikring som hadde stor betydning. Av brevet fremgikk bla at Ola: «…må dessuten ta forbehold om å komme tilbake til saken dersom det skulle vise seg at han faller helt eller delvis ut av arbeidslivet etter endt rehabilitering/attføring».

5. Vurdering av dommen
Etter mitt syn er dommen utvilsom riktig. Et annet resultat ville vært meget urimelig. Jeg vil videre tro at dommen fører til at det blir enklere å få gjennomslag for krav om gjenopptakelse knyttet til oppgjør av fremtidig inntektstap.

Det vises også av dommen hvor viktig det er å ta tilstrekkelige forbehold når en sak gjøres opp før den ervervsmessige situasjon er helt klarlagt.

Videre ser jeg det som vesentlig at lagmannsretten «uansett (ville ansett) betingelsene for anvendelse av avtaleloven § 36 som oppfylt i denne saken».
Dette betyr at retten ville kommet til det samme resultatet også om Olas advokat ikke hadde tatt et så klart forbehold.

Av dommen kan sluttes at det vil foreligge grunnlag for gjenopptakelse av krav om inntektstap dersom det er for stor avstand mellom de forutsetninger som ble lagt til grunn for oppgjøret og den faktiske situasjon skadelidte i ettertid
kommer i.

Publisert 23.01.02. 

Relaterte lenker:
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon