I enhver sak hvor det oppstår sykdom eller personskade, vil det også bli et spørsmål om man har krav på et økonomisk oppgjør. I denne artikkelen gir advokat Sandvold en generell introduksjon til noen av de mest praktiske tilfellene. Han gir også en oversikt over hva slags typer skader og tap de vanligste forsikringsordningene i hovedsak dekker.

1. Innledning
For å få erstatning, må det foreligge tre vilkår :
Et ansvarsgrunnlag, en årsakssammenheng og et økonomisk tap. I tillegg til å få erstattet det økonomiske tapet, kan man få mènerstatning for tapt livsutfoldelse og oppreisning for tort og smerte.
For å få forsikring, må det foreligge en gyldig polise i et forsikringsselskap. Mange av erstatningstilfellene dekkes ved frivillig forsikring, mens andre forsikringer er lovbestemte, som f.eks. bilansvarsforsikring og yrkesskadeforsikring.

2. Sykdom
I forbindelse med en helt ordinær sykdom kan det bli tale om et oppgjør selv om ingen har skyld i sykdommen, dvs. uansett årsak, enten gjennom private eller arbeidsgivers forsikringer. Det kan være tale om livs- eller uføreforsikringer, gjeldsforsikringer eller avbruddsforsikringer p.g.a. fravær av næringsinntekt eller lønn.

3. Ulykkesskader
Dersom skaden skyldes et ulykkestilfelle, dvs. en plutselig eller uventet ytre hendelse, må egne og arbeidsgivers forsikringsvilkår undersøkes. Ved trafikkskader vil ofte fører- eller passasjerulykkesforsikring være aktuelt.
Det er ikke alle som er klar over at bilens ansvarsforsikring gjelder selv om ingen har skyld. Førers eller passasjerers personskade blir dekket dersom man kjører på en elg eller kjører utfor veien. Alle ulykker i arbeid er også dekket.
Enkelte gjeldsforsikringer kommer bare til anvendelse ved ulykke, enten på ervervsmessig eller medisinsk grunnlag. Men i tillegg til dette kan det bli tale om utbetaling av ulykkesforsikring i henhold til medisinsk invaliditet.
Dersom forsikringssummen er på kr.1.000.000,-, vil man vanligvis få kr. 100.000,- ved 10% medisinsk invaliditet.
Den medisinske invaliditet ved ulykkesskader fastsettes av leger med utgangspunkt i en medisinsk vurdering av skaden, som regel basert på et mandat partene blir enige om på forhånd.

Den ervervsmessige uførhet er en ren sammenligning av inntekter med og uten skaden, og dette begrepet blir ofte misforstått. Her kan legers uttalelse gi veiledning om hva skadelidte kan klare på tross av skaden, men legen beregner sjelden uføregraden. Dersom skadelidte ville tjent kr. 300.000,- uten ulykken, og kr. 150.000,- med ulykken, er den ervervsmessige uførhet 50%, og man har da krav på 50% i uførepensjon fra trygden.

4. Ansvarsskader
Uansett om ansvarsskadene er forsikret eller ei, kommer den ordinære erstatningslovgivningen til anvendelse i tillegg til de forsikringer man har. Noen ganger skjer det en samordning, og det er nødvendig å se på alle virkningene av skaden eller sykdommen.
Det finnes en rekke lovbestemte ansvarsforsikringer. Bilansvar og yrkesskade er mest kjent. I tillegg er såkalte feilbehandlinger og voldsskader dekket. Det er mindre kjent at fritidsulykker også kan være dekket. Det finnes dommer med ansvar både for skader i alpinanlegg og med radiobil.

5. Attføring
Ved personskader av mer alvorlig karakter vil man ofte først gjennomgå en medisinsk attføring (rehabiliteringsfase) av kortere eller lenger varighet for deretter å gå over i en yrkesmessig rehabiliteringsfase, dersom man ikke kan gjenoppta sitt gamle arbeid.
Det er viktig for hele oppgjøret å få avklart den såkalte restervervsevnen. Når rehabiliteringsforsøkene er gjennomført, vil man som regel ha tilstrekkelig grunnlag for å foreta en fullstendig erstatningsberegning. Skadelidte har plikt til å gjøre det som er mulig for å begrense tapet. Dette kan bl.a. bety en plikt til å la seg operere.
Dersom attføring tar lang tid, har forsikringsselskapet en selvstendig plikt til å dekke løpende utgifter. Ved en eventuell uenighet om dette, kan man ta ut søksmål for å få en deldom hvor man bare krever erstatning for lidt tap.

6. Erstatningskrav
Et fullstendig erstatningskrav vil som regel bestå i dekning av skaden på bilen, dekning av ekstrautgifter som følge av skaden, påførte og fremtidige utgifter til medisiner, behandling etc. De største tallene gjelder vanligvis påført inntektstap og tap i fremtidig erverv, inklusive tapt evne til «husstellsarbeid». For skadelidte under 16 år er det standardiserte regler for utmåling for mènerstatning og tap i fremtidig erverv.

Det blir ofte uenighet om selve erstatningsutmålingen. For de som har is i magen, viser det seg at domsbeløpene ofte blir høyere enn det selskapene tilbyr på forhånd. I så måte er Bråtane-saken fra 2002 et skrekkens eksempel. Katrine Bråtane takket ifølge media nei til et tilbud på kr. 250 000, og ble til slutt tilkjent over 11 millioner i Høyesterett. Likevel får de aller fleste sakene sin løsning utenfor domstolene. Enkelte ganger er skadelidte villige til å redusere kravet en del for å bli ferdige med saken, fordi det ofte er en stor påkjenning med en sak som kan vare i årevis.
Dessuten kan det være aktuelt å kreve dekning av ikke-økonomisk tap gjennom mènerstatning og oppreisning for ”tort og smerte”. Også bedrifter kan få ansvar for oppreisning.

7. Tredjemannsskader
Andre enn den som er direkte skadelidt kan også kreve erstatning. En arbeidsgiver kan få dekket utgifter til sykelønn i arbeidsgiverperioden, og pårørende ha rett på erstatning av sine tap. Det er også eksempler på at pårørende i spesielle tilfeller kan få erstatning for psykisk skade som følge av en ulykke. Ved dødsfall har de som ble forsørget krav på erstatning for tap av forsørger.

8. Yrkesskader/Yrkessykdom
Alle arbeidstakere er forsikret mot skader som skjer i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Forsikringen dekker også en del andre tilfeller, f.eks. menige under militærtjeneste. Selve utmålingen blir mer standardisert enn ved ansvarsskader. Denne forsikringen kan fange opp tilfeller som ikke faller inn under andre forsikringer.
Ved yrkesskade- eller sykdom som kan være forårsaket f.eks. av asbest, løsemidler, stråling, dykking, tobakksrøyk e.l. skal dette likestilles med yrkesskade.

9. Beslagsfrihet og skifte
Erstatningsutbetalinger er etter ekteskapsloven unntatt fra deling ved et eventuelt skifte. Skadelidte bør derfor være påpasselig med å holde orden på hva erstatningen brukes til. Denne såkalte forloddsregel gjelder også surrogater, dvs. de gjenstander som er kjøpt for erstatningspengene. Hvis pengene er brukt opp får man ingen forloddskrav.
Etter nærmere regler i dekningsloven, kan erstatning unntas for kreditorbeslag.

10. Avkorting/lemping
Dersom det foreligger egen uaktsomhet, er ikke dette ensbetydende med at man ikke har krav på erstatning eller forsikringsoppgjør, f.eks. kaskoforsikring for den bilen man har kjørt selv eller for den personskade man blir påført. Det er egne regler for avkorting p.g.a. skadelidtes medvirkning, og det må derfor vurderes nøye om forsikringsselskapet har hjemmel til å foreta avkorting. Ved yrkesskader skal det foreligge grov uaktsomhet før det er hjemmel for avkorting.
For private skadevoldere kan såkalt lemping bli aktuelt, dvs. redusert erstatning fordi man ikke har noen økonomisk mulighet til å betale fullt beløp.

11. Foreldelse
Det er en forutsetning for erstatning at kravet ikke er foreldet. Hovedregelen er at foreldelse inntrer 3 år etter at skadelidte burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Vanligvis betyr det 3 år etter at en spesialisterklæring fra lege beskriver årsakssammenheng og medisinsk invaliditet.
Hvis kravet er meldt selskapet innen fristen, foreldes ikke kravet før man har fått skriftlig varsel og 6 måneders frist til å ta ut søksmål.
Et krav kan foreldes hvis man bare fremmer krav mot trygden men ikke gjør noe i forhold til det ansvarlige selskap.
Vanligvis gjelder det en ytre frist på 20 år fra skadedato, bortsett fra yrkesskader.

12. Trygdeytelser
Sykdom og skade vil som regel også medføre at man får rett på trygdeytelser som det vil føre for langt å komme inn på her. Trygdekontoret som har opplysningsplikt, og hvis skadevolder er et forsikringsselskap, kan man få bistand der i forhold til trygden.
Ved yrkesskade har man etter folketrygdloven krav på såkalte yrkesskadefordeler, slik at man på mange måter står mye sterkere enn andre.

13. Juridisk bistand
En viktig post under alle ansvarssaker er at skadelidte har krav på at selskapet/ skadevolder dekker nødvendige utgifter til juridisk bistand, og det er ikke knyttet noen egenandel til dette. Dersom bistanden gjelder rene forsikringer, er utgangspunktet at skadelidte selv må dekke dette selv. Men i tilfelle tvist om forsikringene, vil de aller fleste ha rett på rettshjelp, enten gjennom det offentlige, gjennom kollektive forsikringsordninger på arbeidsplassen eller gjennom forsikringsvilkårene på villa eller innbo. Slike forsikringer vil også gjelde for forsikringstakerens andre husstandsmedlemmer.
Et viktig unntak er yrkesskader, ettersom rettshjelpsforsikringen ikke dekker tvister som angår yrke eller erverv. Dette gjelder i alle fall i utmålingssaker, men neppe i spørsmålet om det er en yrkesskade eller ei.
Dersom advokat utgifter ikke er dekket gjennom forsikring, kan man ha krav fri rettshjelp fra det offentlige, hvis formuen er maks. kr. 100.000,- og bruttoinntekten på kr. 200.000,- uten forsørgelsesbyrde. Men det blir noen ganger tatt hensyn til ektefelle eller samboers økonomi, slik at man kan bli henvist til å dekke utgiftene selv. For mer informasjon om fri rettshjelp,
klikk her.

14. Taushetsplikt
For å kunne behandle en erstatningssak er vi avhengige av å innhente taushetsbelagt dokumentasjon. Vi ber derfor om skriftlig fullmakt. Men de skadelidte vet sjeldent hva som står i de papirene vi mottar. Helsevesenet er forpliktet til bare å gi oss det vi trenger, dvs. det som kan ha noe med skaden/sykdommen å gjøre, uansett om det er til skadelidtes fordel eller ulempe. Hvis journalene inneholder sensitive opplysninger som ikke har relevans for erstatningssaken, skal dette skjermes av personvernhensyn.

15. Avslutning
Hovedpoenget med denne artikkelen er å vise at den som av en eller annen grunn blir syk eller blir utsatt for en skade, bør tenke nøye gjennom sine rettigheter, og foreta sine undersøkelser med henblikk på erstatning/forsikring. I mange tilfeller må de pårørende gjøre arbeidet på vegne av skadelidte. Det er ikke tvilsomt at forsikringsselskapene hvert år sparer store beløp på at svært mange som har krav på forsikring og erstatning ikke gjør dette gjeldende, fordi de selv ikke er klar over sine rettigheter.
Personskadeerstatning er ofte så komplisert at det er vanskelig for den enkelte selv å finne ut av sine rettigheter. Det er derfor viktig å få avklart hvilke muligheter man har til å få gratis juridisk bistand og i hvilke situasjoner man evt. må betale for dette selv. Selv om man må betale noe selv, vil det ofte være en god investering i form av øket erstatning/forsikring.
Skade og sykdom kan i mange tilfeller også aktualisere behovet for juridisk bistand i forbindelse med generasjonsskifte, ektepakt eller testament, slik at man kan forebygge at det på et senere tidspunkt blir unødige tvister om slike forhold.

Publisert 07.03.03.
Tidligere publisert i «Eurojuris informerer».