Forliksrådet er den laveste rettsinstansen i sivile saker, og er både en meklingsinstans og en domstol. Som navnet tilsier skal forliksrådet først og fremst søke å få til en minnelig ordning partene imellom, og dermed unngå en dyr og langdryg prosess i rettsapparatet.
Den som fremmer en sak i forliksrådet kalles klager, motparten kalles klagemotpart.
Reglene om forliksrådet fremgår i hovedsak av tvisteloven kap 6.
Alle kommuner har et forliksråd. Forliksrådet består av tre medlemmer og en sekretær, som tar seg av den administrative saksbehandlingen. Her finner du en oversikt over forliksrådene i Norge.
Hvilke saker behandles i forliksrådet? (tvl. § 6-2)
Når det oppstår en rettstvist og partene ikke blir enige med hverandre, må den i utgangspunktet først inn for forliksrådet. Mange saker går imidlertid rett til tingretten og skal ikke behandles i forliksrådet.
De viktigste typer saker som går rett til de ordinære domstolene er:
- Saker mot stat eller kommune
- Familiesaker, unntatt saker som bare gjelder det økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd eller deling av reisekostnader ved samvær.
- Saker som er avgjort av en nemnd når det er bestemt ved lov at nemndas vedtak er bindende for partene hvis saken ikke bringes inn for domstolene, f.eks forbrukertvist- og Husleietvistutvalget
- Saker om patenter, varemerker og design
- Krav der tvistegjenstandens verdi er på 125 000 kr og over, og begge parter er representert med advokat
Hvordan inngis en forliksklage?
Forliksklagen sendes forliksrådet i den kommunen innklagede bor eller har forretningssted. Den bør inngis skriftlig, men kan også fremsettes muntlig ved personlig fremmøte.
I denne fasen kan det være lurt å la en advokat/ rettshjelper vurdere saken, men det er intet i vegen for å skrive forliksklagen på egen hånd. Dette kommer helt an på sakens betydning. Advokaten/ rettshjelperen kan eventuelt komme inn på et senere stadium i saken.
Gjelder tvisten penger, bør en først vurdere om det i det hele tatt noe å hente ved å forfølge saken. Har skyldneren liten inntekt eller formue, kommer du sjelden noen vei. Det gamle ordtaket «Der intet er å hente, har selv keiseren tapt sin rett»! gjelder også i forliksrådet.
Hva bør forliksklagen inneholde? (tvl § 6-3)
I forliksklagen skal kravet, sakens faktum og grunnlaget for kravet kort angis.
Kopier av viktig dokumentasjon som f.eks. faktura eller leiekontrakt bør vedlegges.
Kravet må formes i en klar påstand.
F.eks.
Det legges ned slik påstand:
1. Peder Ås plikter å betale Marte Kirkerud kr. 5.000
2. Peder Ås skal betale sakens omkostninger.
( Lag en oversikt over dine omkostninger, inkludert rettsgebyret, som kan fremlegges for forliksrådet.)
Du bør også redegjøre kort for hvordan du mener rettsreglene er å forstå på området.
Og sist, men ikke minst fullt navn og adresse på innklagede må være med.
Du bør også ha med at du krever at forliksrådet skal avsi dom dersom dere ikke blir enige, eller innklagede uteblir. Gjør du ikke dette, kan ikke forliksrådet gi innklagede pålegg om tilsvar eller avsi dom i saken.
På forliksradet.no finnes det maler for forliksklager.
For å få saken behandlet må du på forhånd betale et rettsgebyr som pr. september 2011 er på 860 kr. Oppdaterte satser finner du ved å klikke her. Kvittering for innbetalt rettsgebyr vedlegges forliksklagen.
Forliksrådet forkynner klagen din for motparten og gir vedkommende en tidsfrist på normalt 14 dager for å komme med tilsvar.
Møteplikt (tvl. § 6-6)
Partene plikter i utgangspunktet å møte personlig etter innkalling til forliksrådet.
Næringsdrivende, foreninger og selskaper kan gi møtefullmakt til et styremedlem eller en ansatt.
Den som bor utenfor kommunen eller nabokommunen eller har gyldig forfall (sykemelding) kan imidlertid bruke både advokat, rettshjelper, inkassobevillingshaver, ektefelle, og samboer mfl. Som prosessfullmektig. Andre personer kan i slike tilfeller også være fullmektiger, dersom de ikke tar betalt for tjenesten.
Den som ønsker å bruke advokat, må varsle forliksrådet og motparten om senest én uke før møtet i forliksrådet. I slike tilfeller kan motparten også møte med advokat, men behøver da ikke å varsle om dette på forhånd.
Mekling i forliksrådet (tvl. § 6-8)
Dersom begge parter møter blir det først forsøkt mekling.
Meklingsmøtet er offentlig, men dersom partene har erklært at de ikke ønsker dom, kan meklingen foregå for lukkede dører.
Kommer partene til enighet, inngås et rettsforlik som har samme virkning som en rettskraftig dom. Dette innebærer at avgjørelsen er endelig, og den kan som hovedregel ikke gjøres om.
Rettsforliket er et såkalt tvangsgrunnlag, som bl.a. innebærer at en part kan gå til namsmyndighetene og få rettsforliket fullbyrdet ved tvang.
Dom (tvl § 6-10)
Dersom innklagede ikke møter eller gir tilsvar på forliksklagen, kan forliksrådet på visse betingelser avsi fraværsdom på grunnlag av klagers fremstilling og påstand.
Fraværsdommen har samme rettsvirkning som «vanlige» dommer, bla. at den kan brukes som tvangsgrunnlag når den er rettskraftig.
Fraværsdom kan angripes ved oppfriskning ved samme domstol. Fristen for å begjære oppfriskning er en måned.
Er begge partene tilstede i forliksrådet, og det ikke blir noe forlik, kan forliksrådet avsi dom dersom en av partene forlanger det, og tvistegjenstandens verdi er under 125 000 kr.
I sak om pengekrav der skyldneren ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser, kan forliksrådet avsi dom, selv om beløpet er over 125 000 kr.
Dersom forliksrådet mener saken ikke er tilstrekkelig opplyst eller så komplisert at den ikke egner seg for forliksrådet, kan rådet henvise saken til tingretten.
En dom avsagt i forliksrådet har samme rettsvirkning som andre dommer. Dommen kan overprøves ved søksmål for tingretten innen en måned.
Rettskraftige forliksrådsdommer kan benyttes som tvangsgrunnlag.
Sakskostnader tvl § 6-13.
I tillegg til selve kravet, skal forliksrådet i dommen også ta stilling til fordeling og utmåling av sakskostnader hvis det er krevd slike. Det er imidlertid satt klare begrensninger i loven for hvilke kostnader og hvor mye som kan kreves dekket.
Publisert: 07.01.2001.
Sist oppdatert: 1.11.2011.
Relaterte lenker:
Forliksrådene
Reglene som gjelder forliksrådet. Tips om hvordan du skal gå frem ved klage til forliksrådet.