Friluftsloven (som i dag er 50 år gammel!) gir allmennheten adgang til å bruke utmarka når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. I mange bestemmelser (se feks. fl.§ 11) heter det at retten gjelder dersom det ikke skjer til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Med «andre» siktes til grunneier, andre turfolk, naboer, rettighetshavere eller næringsdrivende i nærheten, enten det gjelder samme eiendom eller naboeiendom.

Vurderingen av hva som er «utilbørlig fortrengsel eller ulempe» vil bero på en skjønnsmessig avveining mellom grunneierens interesser og allmennhetens/andres interesser, der sunn fornuft vil spille inn. Det må stilles ganske strenge krav til hva som er fortrengsel eller ulempe, det er ikke nok at opphold vil virke sjenerende. Ved bruk av alminnelig folkeskikk vil man komme langt.

I ferdselskultur ligger det også at man skal handle i samsvar med friluftslovens formål, som bl.a. er å verne friluftslivets miljøgrunnlag, ved å opptre mest mulig i pakt og samsvar med naturen.

Grunneier har i en viss utstrekning rett til å håndheve bestemmelsen om ferdselskultur. Grunneier kan vise bort folk som opptrer hensynsløst, eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen for skade eller ulempe. Men denne retten gir naturligvis ikke grunneieren rette til å bruke fysisk makt mot noen.

Se flere artikler friluftsloven på Jusstorget, bl.a. om allemannsretten og den omdiskuterte ferdselsretten i strandsonen.

Publisert 28.06.2007.