Voldsofre kan kreve erstatning fra gjerningsmannen. I tillegg kan det kreves erstatning fra staten Her gir Eurojurisadvokat Ørjan Berven en oversikt over hva som kreves for å få slik erstatning.

Innledning
Den som har lidd skade som følge av straffbare handlinger som har preg av vold eller tvang, kan kreve erstatning av gjerningsmannen. Dette gjelder både for skade som en har fått av fysisk, så vel som av psykisk art. Grunnlaget for dette finnes i lov om skadeerstatning kap.3.

Kravet kan både omfatte lidt økonomisk tap, framtidig tap, ménerstatning og erstatning for tort og svie. Det stilles selvsagt et krav om at det er årsakssammenheng mellom den straffbare handling og det tap som kreves erstattet. Jeg går i denne artikkelen ikke inn på beregningen av erstatningen, eller hva de enkelte krav konkret kan omfatte. Se artikkel; Utmåling av erstatning etter personskade.

Hvem kan kreve erstatning?
Det er først og fremst den som direkte har vært utsatt for den straffbare handling som kan fremme krav om erstatning mot gjerningsmannen.

Dersom den som den straffbare handling er begått mot er død, kan de etterlatte som avdøde på tidspunkt for dødsfallet helt eller delvis forsørget også kreve erstatning. Slik erstatning for forsørgertap vil særlig være aktuelt dersom avdøde forsørget små barn, eventuelt en ektefelle.

Litt om oppreisningserstatning
Dersom gjerningsmannen har påført offeret skaden forsettlig eller ved grov uaktsomhet, kan det også fremmes krav om erstatning av ikke økonomisk art (oppreisning). Det samme krav kan fremmes av en etterlatt ektefelle, samboer, barn eller foreldre dersom den handlingen er begått mot er død. Oppreisningskrav fremmes og idømmes stadig oftere. Høyesterett har i de senere år behandlet oppreisningskrav i forskjellige typer saker med tanke på en viss normering av beløpene som tilkjennes i oppreisningserstatning. Dette har medført at oppreisningserstatning for tap av en hjemmeboende sønn som er drept forsettlig er satt til kr. 120.000. (Rt.2001/s.274). Erstatning for datter som ble drept som følge av grov uaktsomhet fra lekestativprodusent er satt til kr. 75.000. (Rt. 2006/s.61). Oppreisningserstatning for forsettlig voldtekt er normert til kr. 100.000 (Rt. 2003/s.1580), mens den grovt uaktsomme voldtekt resulterer i oppreisningserstatning på kr. 60.000 etter avgjørelse i Høyesterett 22.08.2006.(Rt.2006/s.961).

En har imidlertid også sett eksempler på at retten har idømt langt høyere beløp i oppreisningserstatning til etterlatte mindreårige barn. Et eksempel på dette er giftdrapssaken fra Trondheim, som ble mye omtalt for noen år siden. Her ble offerets to mindreårige barn tilkjent erstatning på kr. 300.000,- hver. Det ble i den saken lagt særlig vekt på den belastning det var for de etterlatte å se på morens lidelser før hun døde.

Erstatningskravene mot en gjerningsmann kan bli svært betydelige, særlig dersom det påføres inntektstap, eller store utgifter må påregnes. Det er dessverre ikke alltid at den domfelte har inntekt eller formue til å kunne betale slik erstatning, selv om en får dom for dette.

Voldsoffererstatningsloven
For å styrke voldsofrenes stilling har Staten etablert en voldsoffer- erstatningsordning gjennom en egen voldsoffererstatningslov. Loven gir skadelidte et rettskrav på erstatning fra Staten dersom lovens vilkår for dette er oppfylt. Erstatningen etter voldsoffererstatningsloven utmåles etter de vanlige erstatningsregler.

Vilkår for erstatning etter Voldsoffererstatningsloven
Vilkåret for å oppnå erstatning fra Staten er at det må foreligge en personskade. Denne skaden må ha skjedd som følge av en forsettlig legemskrenkelse eller annen straffbar handling som har preg av vold eller tvang. I tillegg til de rene fysiske legemsskader kan dette dreie seg om ran, seksuelle overgrep i form av voldtekt eller misbruk av barn m.v.

Voldsoffererstatning fra Staten kan ytes selv om ingen er dømt for forholdet. Som hovedregel må handlingen være anmeldt til politiet med begjæring om straff. Den som søker erstatning må dessuten ha krevd at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot skadevolderen. Som nevnt kreves det likevel ikke at en gjerningsperson er straffedømt for handlingen. For å bli dømt til straff for en handling må påtalemyndigheten ha bevist ”ut over enhver rimelig tvil” at vedkommende har begått en straffbar handling. For å bli tilkjent erstatning, herunder voldsoffererstatning, er det tilstrekkelig at det foreligger ”klar sannsynlighetsovervekt” for at den skadelidte har vært utsatt for en straffbar handling. Dette oppfattes som en lavere grad av krav til bevis enn det som kreves til domfellelse for den straffbare handling. Dette har vært aktuelt i en rekke saker hvor gjerningsmannen er frifunnet for straffeskyld, men dømt til å betale offeret eller offerets etterlatte erstatning. Den mest kjente sak i så henseende er antakelig Birgitte Tengs saken. Her ble fetteren til den drepte Birgitte Tengs av lagmannsretten frifunnet for tiltalen om drap, men ble av samme rett like etter dømt til å betale Birgittes foreldre en erstatning for tapet av datteren.

Hva kan kreves erstattet?
Etter voldsoffererstatningsloven skal erstatningen dekke de samme erstatningsposter som en kan kreve dekket etter skadeserstatningsloven. Dette gjelder således både påførte og framtidige økonomiske tap, ménerstatning og oppreisning. Ménerstatning ytes bare under Statens ordning dersom den medisinske uførhetsgraden er større enn 15%.

Dersom skadelidte er under 16 år, utmåles nå erstatningen etter reglene om standardisert erstatning til barn i skl.§3-2a.

Voldsoffererstatning ytes med en øvre grense på 20 ganger grunnbeløpet i Folketrygden. Pr. i dag (april 07) vil dette si at det maksimalt kan utbetales erstatning med kr. 1 257 840,-. For skader på grunn av straffbare handlinger som har funnet sted før 01.07.2001 er maksgrensen kr. 200.000,- eller lavere etter den da gjeldende forskrift. Maksimumsgrensen gjelder for hvert enkelt skadetilfelle. Dette kan selvsagt få betydning for erstatning til et enkelt voldsoffer, særlig dersom det er store inntektstap, men vil sannsynligvis ha størst betydning for erstatningsutmåling når det er flere etterlatte som må dele på maksimumssummen.

Rammene for denne artikkelen tillater ikke å gå nærmere inn på enkelthetene i utmålingen av erstatning, eller de spesielle forhold knyttet til dette. Jeg finner likevel grunn til nevne at det etter loven skal gjøres fullt fradrag for utbetalinger fra forsikringer en har mottatt som følge av skaden.

Det er riktig også å ta med at den skadelidtes krav mot skadevolder går over på staten i den grad det utbetales erstatning etter voldsofferloven. Dette innebærer at det ikke kan oppnås dobbel dekning for de enkelte erstatningsposter, naturlig nok.

Krav på advokat-/ rettshjelperbistand
Den som er utsatt for en voldshandling vil i svært mange tilfeller vil ha krav på fri rettshjelp fra advokat til bistand med å fremme erstatningskrav både mot gjerningsmannen og overfor Voldsoffererstatningskontoret, som administrerer voldsofferordningen.

I de mest alvorlige tilfeller av legemskrenkelser og seksuelle overgrep er det også anledning til å få oppnevnt bistandsadvokat som kan veilede i forhold til straffesaken og erstatningskravene. En naturlig oppfølging vil også være å delta under hovedforhandling og der fremme og begrunne erstatningskravene nærmere.

Publisert: 19.04.2007.
Og publisert i «Eurojuris informerer»

Info fra Jusstorget.no:
Søknad om voldsoffererstatning fremmes for Kontoret for Voldsoffererstatning med Erstatningsnemda for voldsofre som klageinstans. Søknaden skal skrives på eget skjema. Dette kan lastes ned her  (blankett GA1501B hos justisdep.), eller man får det hos fylkesmannen, politiet, lensmannen, sosialkontoret eller trygdekontoret. Hos disse kan man også få hjelp til å fylle ut skjemaet.
I noen tilfeller kan man få dekket utgiftene til advokat/ rettshjelper som hjelper med å fylle ut søknaden, og andre nødvendige utgifter som oppstår i forbindelse med søknaden.

En grundig redegjørelse for den nye loven finner du i Ot. Prop nr. 4 (2000 – 2001).