Gjensidige forsikring knust i Moss tingrett.
I en dom av 2. mai 2002 ble selskapet dømt til å betale 2.278.708 kr. i erstatning til en nakkeslengskadet kvinne til dekning av inntektstap. Før skadelidte brakte saken inn for domstolen var tilbudet fra forsikringsselskapet på 250.000 kr. Dommen innebærer at Gjensidige er pålagt å betale en erstatning som er om lag ti ganger høyere enn tilbudet var før stevning.

Dommen viser bedre enn noe at forsikringsselskapene fremdeles lever litt i sin egen verden av urimelighet. Videre er dette nok et eksempel på at det nytter å ta opp kampen med forsikringsgigantene.

Påkjørt bakfra av hestetransport
Skadelidte, jeg kaller henne Anne, ble skadet i en trafikkulykke i februar 1993. Anne var på tur i familiens BMW med mannen som fører og med datteren i baksetet. Under forsøk på å kjøre forbi en lastebil med hestetransport ble BMW’en helt umotivert forsøkt presset av veien. Annes mann stanset etter å ha kommet forbi for å spørre hva som var galt. BMW’en ble da påkjørt bakfra av hestetransporten. Antagelig ble skaden forvoldt med vilje fra lastebilens side.

Anne fikk umiddelbart nakkesmerter og oppkast. Etter ulykken har hun hatt varige plager med smerter i nakken og hodet. Videre har hun fått balanseproblemer, konsentrasjonsvansker og psykiske problemer.

Plagene har gjort at hun har mislykkes i å komme fullt ut i arbeidslivet. Hun er i dag 50% uføretrygdet, og arbeider ca 20% i en meget tilpasset stilling i mannens firma. På skadetidspunktet var hun hjemmeværende med barn. Før hun fikk barn hadde Anne arbeidet i flere år som sekretær og regnskapsmedarbeider.

Menerstatning
Den medisinske invaliditet ble av Skademedisinsk Spesialistpraksis i 1996 vurdert til 15%. Gjensidige aksepterte derfor å foreta utbetaling av menerstatning med kr. 70.000. Det ble også foretatt oppgjør av en passasjerulykkesforsikring som var tegnet i selskapet med kr 52.985 inkludert renter.

Som følge av det gikk greit med menerstatningen, samt som følge av at Anne ikke kunne tro at det kunne reises innvendinger til at inntektstapet var forårsaket av ulykken, var Anne overbevist om at Gjensidige ville påta seg å dekke hennes inntektstap. Men den gang ei. Selskapet anså ikke inntektstapet som forårsaket av ulykken og mente at arbeidsmessig ville hun ha vært i en like vanskelig situasjon selv om ulykken ikke hadde skjedd.

Krav mot Gjensidige
Anne hadde ikke annet å gjøre enn å fremme saken med stevning til Moss tingrett. Hovedforhandling ble holdt 5. – 7. mars 2002. Rett før hovedforhandlingen ble den del av kravet som gjaldt påførte og fremtidige ekstrautgifter forlikt med en utbetaling på kr. 75.000. For retten omhandlet saken derfor utelukkende inntektstap.

Annes anførsler for retten
Anne anførte at hun uten skaden ville ha kommet ut i fullt arbeid fra 1.1.1994 i en stilling som regnskapsmedarbeider. Hun la videre til grunn at hun ville ha kommet til å arbeide frem til alminnelig pensjonsalder om hun ikke var blitt skadet.

Hun krevet i utgangspunktet (prinsipalt) at det ved fastsetting av hvilken inntekt hun ville hatt uten skaden skulle legges til grunn lønnsstatistikk som viste at inntekten i 1991 ville ha vært kr. 257.000. Alternativt (subsidiært) anførte hun at inntekten måtte settes til kr 200.000, noe også trygdekontoret hadde gjort ved beregning av uførepensjonen. Tingretten valgte her å legge til grunn de samme vurderinger som ble gjort av trygdekontoret slik at det i dommen ble lagt til grunn Annes subsidiære beregning.

Gjensidige forsikrings anførsler
Gjensidige fremsatte for retten en rekke anførsler til støtte for selskapets syn om at Anne ikke har krav på erstatning for inntektstap som følge av manglende årsakssammenheng mellom ulykken og det økonomiske tapet.

Videre argumenterte Gjensidige med at inntektstapet uansett ville vært meget lavt som følge av at Annes inntektsevne er meget lav. Selskapet anførte også at deler av inntektstapet var foreldet.

Moss tingretts dom
Tingretten kom altså til at det foreligger årsakssammenheng både faktisk (medisinsk) og rettslig (påregnelig skadefølge). Videre kom altså retten til at det krav Anne hadde beregnet var helt riktig.

I det følgende vil jeg se litt nærmere på tingrettens vurderinger omkring de sentrale anførslene fra forsikringsselskapet:

Faktisk (medisinsk) årsakssammenheng
Fire vilkår må være til stede for at det kan konkluderes med at ulykken er årsak til plagene; (a) ulykken må ha hatt skadeevne, (b) det må ha foreligget akutte symptomer forenelig med en nakkeslengskade, (c) plagene må ha vært mer eller mindre varig til stede fra akuttfasen, og (d) andre mulige årsaker til plagene må utelukkes.

For tingretten var alle punkter bortsett fra (b) spørsmål om akuttsymptomer tema. Vedrørende skadeevne mente Gjensidige at sammenstøtet var for lite kraftig til at det kunne være egnet til å påføre en varig nakkeskade. Til å belyse dette førte selskapet Ingeniørfirmaet Rekon som sakkyndig vitne. Til Gjensidiges overraskelse (?) konkluderte Rekon med at Anne hadde blitt utsatt for tilstrekkelige kollisjonskrefter. Noe da retten naturligvis sluttet seg til.

Neste spørsmål var knyttet til (c) om brosymptomer var tilstrekkelig sannsynliggjort. Gjensidige viste til at det var en periode hvor nakkeslengsymptomer ikke var nevnt i legejournaler. Retten kom her til at der er sannsynlig at Anne hadde plager i hele perioden selv om disse symptomene i perioder var overskygget av andre plager.

Det mest omfattende tema i saken var knyttet til (d) om Anne ville blitt ufør av andre årsaker også om hun ikke hadde blitt skadet i trafikkulykken. Hun hadde i flere år før trafikkulykken og også frem til om lag ett år etter trafikkulykken vært til dels sterkt plaget med underlivssmerter. For Anne var det nødvendig å få frem at disse plagene ikke hadde vært tilstede etter en operasjon i 1996, og samtidig at underlivsproblemene ikke ville være noen hindring for henne arbeidsmessig i fremtiden.

For å avklare underlivsproblemenes betydning førte Anne sin mangeårige gynekolog som vitne. Gynekologen forklarte for retten at underlivsproblemene ikke var årsak til den manglende arbeidsevne. Retten la derfor til grunn at det ved siden av trafikkulykken ikke var andre årsaker som selvstendig ville ha medført uførhet. Hele inntektstapet ble derfor tillagt trafikkulykken.

Rettslig årsakssammenheng
Gjensidige sa videre at selv om trafikkulykken er årsak til uførheten (det foreligger faktisk/medisinsk årsakssammenheng) så skal selskapet ikke betale erstatning fordi plagene som Anne har er for uvanlige og sjeldne hos nakkeslengskadde. Selskapet anførte at det ikke foreligger rettslig årsakssammenheng fordi skadefølgen er upåregnelig.

Som det er gjennomgått ovenfor er alle de plager Anne har, og som har betydning for hennes tapte arbeidersevne, helt typiske for nakkeslengskadde. Dette ble da også lagt til grunn av retten.

Foreldelse
Krav på erstatning foreldes (bortfaller) 3 år etter at skadelidte fikk tilstrekkelig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Gjensidige anførte at det påførte inntektstapet for 1994, 1995 og frem til 3.8.96 var foreldet som følge av at foreldelsesfristen først ble avbrutt ved stevning den 3.8.1999.

Anne viste til at hun ikke fikk nødvendig kunnskap før ved mottak av spesialisterklæringer langt senere. Hun viste videre til at Gjensidige i et brev av 9.2.1998 hvor selskapet erkjenner ansvar og ber om at krav blir fremmet. Retten kom til at ingen del av kravet var foreldet.

Vurdering av dommen
Mye mer kunne vært sagt om denne dommen som etter mitt syn omfatter nærmest alle de problemstillinger av rettslig art som nakkeslengskadde kommer ut for. De som er interessert kan eventuelt henvende seg til Moss tingrett og be om en kopi av dommen i sak nr. 99-00635 A.

Denne dommen er også et godt eksempel på at forsikringsselskapene ikke alltid er ute etter et riktig resultat. En rekke av de anførsler som ble fremmet fra Gjensidiges side hadde ingen mulighet for å kunne føre frem. Denne saken blir dermed også en ubehagelig påminnelse om at et forsikringsselskapet ikke er en støttende hjelper, som man gjerne ønsker å tro, men en motpart som kun har som mål å spare penger og hvor rettferdighet er et fremmedord.

Publisert 22.08.02.