Selv om du vinner en rettssak, må du ved småkravsprosesser dekke egne saksomkostninger dersom disse overstiger 20 % av tvistens verdi eller
25 000 kr
La oss tenke oss at du har kjøpt bolig hvor gulvet er råteskadet, og utgiftene til nytt gulv er 50 000 kr. Du må bruke advokat og gå til rettssak for å vinne frem. Etter de gamle reglene fikk du som hovedregel erstattet samtlige utgifter til egen advokat. Fra tidenes morgen har den tapende part måttet dekke motpartens saksomkostninger i tillegg til sine egne. Dette er logisk; dersom du vinner en rettssak, har du før rettssaken ikke fått det du har krav på. Dersom du har måttet gå til rettssak for å få din rett, bør motparten dekke kostnadene dine fullt ut. Men nå blir dette helt annerledes:
– For saker som gjelder tvist under 125 000 kr, såkalte ”småkravsprosesser”, gjelder det en maksbegrensning for saksomkostningene. Den tapende part vil som hovedregel ikke bli idømt saksomkostninger på mer enn 20 % av tvistens verdi. I saken med råtegulvet vil selgeren maksimalt bli idømt 10 000 kr i saksomkostninger, forklarer jurist Nina Dybedahl i rettshjelperkjeden Webjuristene.
Vinningen går opp i spinningen
Dersom utgiftene til egen advokat i saken kommer på 60 000 kr, vil du med andre ord bruke hele erstatningen for å betale resterende advokathonorar. Regnestykket blir slik:
Erstatning fra motpart 50 000 kr
Saksomkostninger/honorar til
egen advokat, totalt 60 000 kr
-hvorav motpart må betale 20 %
av 50 000 = 10 000
-resterende honorar til advokat (60 000 –
10 000) må du selv dekke 50 000 kr
Du sitter selv igjen med 0 kr
– Tanken bak nyordningen er nok god, sier Dybedahl. – Formålet er det jo å få ned saksomkostningene. Men ordningen forutsetter at advokatene tilpasser omfanget av sitt arbeid til tvistens verdi. Dersom advokatene ikke gjør dette, vil egen klient bli sittende med størstedelen av regningen selv om han vinner, sier Dybedahl. Hun legger ikke skjul på at hun er skeptisk til om alle advokater vil makte å forberede seg mindre til rettssaker fra nyttår.
Reglene flytter betalingsbyrden
– Frem til nå har det vært vanlig at prosessfullmektigen forbereder seg like mye før en milliontvist som til en tvist om 50 000 kr. Vil de nå forberede seg mindre eller vil de forberede seg like ”bredt” som tidligere, i frykt for at motpartens advokat ikke har begrenset saksforberedelsen? spør Dybedahl.
Hun er overrasket over at forarbeidene til den nye tvistemålsloven ikke har problematisert at betalingsbyrden flyttes fra den tapende til den vinnende part.
– Det er jo ingen regel som sier at advokaten ikke kan kreve de overskytende saksomkostningene av egen klient, påpeker Dybedahl, som sier at mange vil få seg en overraskelse dersom advokatene underkommunisere dette.
Hun tilhører selv en yrkesgruppe som primært har jobbet med å løse juridiske tvister utenfor domstolene.
– Rettshjelpere som meg kan føre rettssaker dersom den enkelte dommer gir tillatelse. Siden rettshjelpere stort sett tar halvparten av advokatens timepris, tror jeg vi oftere vil bli å finne i rettssalen fra nyttår. Advokater konkurrerer lite på pris, men dersom de ikke begynner med det nå, vil de nok prise seg ut av markedet for ”småkravprosess-sakene”, mener Dybedahl, som selv misliker ordet.
– Er egentlig 124 000 kr er et ”småkrav” for folk flest? spør hun.
De nye reglene fremgår av tvisteloven § 10-5(2)
Publisert 3.01.2008