Det er vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven som skal legge forholdene til rette for bedre muligheter til å kombinere arbeid med pleie- og omsorgsoppgaver. Lovendringene trer i kraft 1. juli

Aftenposten har 9. april 2010 overskriften ”Vi vil ikke passe på far og mor”. I en undersøkelse fra NOVA og SSB har forskere sammenlignet voksne barns holdninger til ansvaret for gamle foreldre i en del land. Det rapporteres at resultatet er nedslående for nordmenns del – vi er minst interessert i å ta oss av mor og far når de blir eldre. 14 pst mener at barna bør tilpasse jobb etter foreldrenes behov, samtidig som 54 pst er enige i at barn bør ta ansvar når foreldrene trenger det.

Stortinget vedtok imidlertid 23. mars i år endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven som skal legge forholdene til rette for bedre muligheter til å kombinere arbeid med pleie- og omsorgsoppgaver. Lovendringene ble sanksjonert i statsråd 9. april 2010 og trer i kraft 1. juli 2010.

Om bakgrunnen for lovendringene sier Arbeidsdepartementet i proposisjonen blant annet: Familieomsorg har ved siden av offentlig omsorgsytelse en grunnleggende samfunnsmessig betydning. Samtidig innebærer en generelt høyere yrkesaktivitet at flere omsorgspersoner arbeider. Økende etterspørsel etter omsorgstjenester og høy grad av arbeidsdeltakelse gjør at det etter departementets vurdering er behov for å legge bedre til rette for å kombinere yrkesaktivitet med omsorgsoppgaver for nære pårørende.

Arbeidsmiljøloven § 12-10 nytt andre ledd
Bestemmelsen gir arbeidstaker rett til inntil 10 dagers ulønnet permisjon hvert kalenderår for å gi nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner. Retten gjelder også nødvendig omsorg for funksjonshemmet eller kronisk sykt barn etter fylt 18 år, forutsatt at arbeidstakeren har hatt rett til utvidet permisjon for barnet før det fylte 18 år.

Personkretsen er avgrenset, det vil si at arbeidstakers rett som omsorgsyter er avgrenset til å gjelde de nærmeste familiemedlemmene som det antas at står de fleste nærmest, og departementet viser til at avgrensningen også er begrunnet i behovet for forutsigbarhet for arbeidsgiver mht. mulig ansvarsbelastning. Avgrensningen når det gjelder funksjonshemmete eller kronisk syke barn, er gjort med bakgrunn i at formålet med permisjonsordningen er å ivareta kortvarig omsorgsbehov. Det er også derfor disse gruppene kan utløse rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-9 (3) og omsorgspenger etter folketrygdloven § 9-5 tredje ledd fram til og med det kalenderåret de fyller 18 år. Den foreslåtte avgrensingen gir yrkesaktive foreldre rett til fortsatt å kunne ta permisjon for å yte omsorg i slike tilfeller.
Permisjonen er ment å ivareta behovet for enkeltstående nødvendige hjelpebehov i helse- og omsorgssituasjonen. Det betyr at langvarig pleiebehov, som er det offentliges ansvar og generell bistand til innkjøp og husarbeid og liknende, faller utenfor permisjonsretten. I forarbeidene til loven nevnes situasjoner som ikke nødvendigvis vil bli dekket av det offentlige, f eks eldre pårørende som trenger følge til lege/tannlege, spesialister eller til sykehus for prøver, møte med tildelingskontor for hjemmesykepleie m.v. Akutt sykdom kan kreve nødvendig omsorg. Permisjonsretten er ment å gjelde hvor det oppstår ekstraordinære behov og særlig vanskelige situasjoner.
Det er ikke lagt inn bestemmelser om dokumentasjon i loven, og dette begrunnes med at det ofte vil være vanskelig å dokumentere (i alle fall på forhånd) behovet for permisjon, samtidig som permisjonen gis uten rett til kompensasjon fra arbeidsgiver eller det offentlige. Departementet har lagt til grunn at arbeidsgiver vil kunne kreve at arbeidstaker godtgjør behovet for permisjon, og peker på at arbeidstaker bør kunne forutsettes å gi varsel på forhånd når det lar seg gjøre. Det er også gitt en forskriftshjemmel med tanke framtidig behov for eventuelle bestemmelser om dokumentasjon.

De nye reglene gir særlig arbeidstakere i privat sektor bedre permisjonsrettigheter. Det vises til at tariffavtalene i statlig og kommunal sektor i dag gir arbeidstakere inntil 12 dagers permisjon, men denne er ikke bare knyttet til behov for fri ved omsorgsoppgaver. Når det ble foreslått og nå er lovfestet 10 dager i arbeidsmiljøloven, har man sett hen til at retten til permisjon ved omsorgsbehov pga barns sykdom er avgrenset til inntil 10 dager i året.

Arbeidsmiljøloven § 12-10 førsteledd og folketrygdloven § 9-12 første ledd
Gjennom lovendringene utvides retten til pleiepenger til de som pleier en nær pårørende i livets sluttfase fra 20 dager til 60 dager.
Folketrygdloven §§ 6-5 nytt fjerde ledd og 9-11 nytt fjerde ledd
Den siste endringen handler om foreldre med ansvar for tilsyn og pleie av barn, og som har mottatt forhøyet hjelpestønad og/eller pleiepenger i minst tre år. Denne retten utvides til å løpe i tre måneder etter at behovet for tilsyn og pleie opphører fordi barnet dør. Dette er en overgangsordning som støtter opp under foreldre når de plutselig står uten inntekt etter i lang tid å ha mottatt ytelser fra folketrygden.

Forslag i høringsrunden om evaluering av ordningen med 10 dagers permisjonsrett
Likestillings- og diskrimineringsombudet og Statens råd for likestilling av funksjonshemmede har støttet permisjonsforslaget, men viste i høringsrunden til behovet for at ordningen evalueres. Bakgrunnen for dette er særlig spørsmålene om det oppstår eventuelle skjevheter ved overhyppighet av kvinner og lavlønte som brukere av permisjonsretten og hvor mange eldre og funksjonshemmede som pga manglende omsorgsytere ikke vil ha nytte av permisjonsretten.

Kilder:
Arbeidsdepartementets Prop. 64 L (2009-2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) – Endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven

Innst. 183 L (2009-2010) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Publisert 12.04.2010.

Relaterte lenker:
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Om reglene som gjelder pleie og omsorg av pårørende. Permisjons og trygderettigheter.