Skattedirektoratets tolkning av to Høyesterettsdommer får betydning for fradragsretten for virksomheter som driver både mva.- pliktig og ikke-mva. pliktig virksomhet. Dette gjelder for eksempel hotell- kino- museumsdrift og drift av idrettsanlegg. Disse får nå redusert sine kostnader ved at de nå får fradrag for betalt mva. på en rekke områder de tidligere ikke fikk fradrag for. Advokat Eivind Bryne fra Advokatfirmaet Sreenstrup Stordrange gir deg hovedpunktene i direktoratets tolkning.
Skattedirektoratet publiserte 26.09.05 sin tolkning av fradragsretten for inngående merverdiavgift, etter at det nylig er avsagt to Høyesterettsdommer om temaet, Hunsbedt- og Porthuset-dommene. Dommene fastslår at:”Inngående avgift på en anskaffelse er fradragsberettiget dersom den har en naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten.” Skattedirektoratets nye erkjennelse er som følger:
”I dommene slås det fast at det her ikke gjelder et vilkår om at den primære bruk av anskaffelsen må være i den avgiftspliktige virksomheten, og at fradrag ikke er utelukket selv om bruken i avgiftspliktige virksomhet er avledet fra og bare er en refleksvirkning av bruk i virksomhet utenfor merverdiavgiftsområdet. Og videre presiserer Høyesterett at det ikke er noe krav om at virksomhetene innenfor og utenfor avgiftsområdet utgjør integrerte deler av hverandre.”
Skattedirektoratet gjengir Høyesteretts sentrale poeng i begge sakene som følger:
”Både i Hunsbedt-dommen og Porthuset-dommen ble det ved vurderingen av om anskaffelsene hadde en naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten, sett hen til sammenhengen mellom virksomhetene innenfor og utenfor merverdiavgiftsområdet. I Hunsbedt-dommen ble det lagt vekt på at Hunsbedt Racing AS’ reklamevirksomhet ikke kunne skilles fra rallycrossvirksomheten, men inngikk som en integrert del av og dannet det vesentligste økonomiske fundamentet for denne. I Porthuset-dommen ble det i drøftelsen bemerket at den avgiftspliktige omsetningen på rommet måtte anses som en del av hotellets samlede virksomhet innenfor og utenfor avgiftsområdet. Imidlertid presiserer Høyesterett som nevnt, at det ikke er et vilkår for fradragsrett at virksomhetene innenfor og utenfor merverdiavgiftsområdet utgjør integrerte deler av hverandre.”
Skattedirektoratets retningslinjer gir, under den forutsetning at det faktisk skjer avgiftspliktig omsetning på hotellrommene, forholdsmessig fradrag for lamper, gardiner og stoler, men ikke for senger, sengetøy og baderomsinventar, samt artikler som buksepresse og strykejern. For hotellets kurs- og konferansearealer angis forholdsmessig fradragsrett for servering, slik praksis alltid har vært. Skattedirektoratet innser dessverre ikke at svømmebasseng og trimrom mv. normalt er fellsanskaffelser. Det var forventet at Skattedirektoratet presiserte den nære og naturlige tilknytning slike aktiva har til den avgiftspliktige virksomheten, fremfor å gå tilbake til rettstilstanden før Høyesteretts Sira-Kvinadom, (Rt.1985 s. 93).
Kinovirksomhet gis endelig credit for reklamefremvisning ved refusjon av for mye betalt merverdiavgift på bygningsmessige anskaffelser før 1. januar 2005, herunder forholdsmessig fradrag for inngangsparti og tilsvarende fellesarealer.
Fornøyelsesparker, opplevelsessentra, gallerier, museer m.v. innrømmes forholdsmessig fradragsrett i den grad disse har varesalg, servering og reklame. Fradragsretten vil omfatte felles deler av bygninger, samt felles gangveier, felles fri parkeringsplasser mv.
Skattedirektoratet gir idrettsanlegg rett til forholdsmessig fradragsrett for bane, mål, tribuner, treningsfasiliteter, garderober, lyd og lysanlegg basert på bruk både i avgiftspliktig reklamevirksomhet og til idrett. Tribuner anses ikke til bruk i servering. For golfbaner gis forholdsmessig fradragsrett for anlegg med tilknytning til reklame, herunder for selve banen ved reklameskilt og flagg med sponsors navn og logo.
Når det gjelder refusjon for reklame på busser og trikker for tiden før 1. mars 2004, erkjenner Skattedirektoratet at reklamen innebærer forholdsmessig fradragsrett for anskaffelse og drift. For busser må imidlertid saken opp på ny ettersom Skattedirektoratet her fant anvendelse for merverdiavgiftsloven § 22, jf. § 14, tiltross for at § 22 uttrykkelig angir at fradragsnekt forutsetter at en vare er anskaffet utelukkende til bruk som nevnt i § 14. Det følger av Hunsbedt-dommen, som gjaldt en personbil, og Porthuset-dommen at omsetningen av reklame skal medføre at busser er anskaffet til en blandet virksomhet, og at § 22 derfor ikke kommer til anvendelse.
Publisert 5.10.2005
Relaterte lenker:
Skatteetaten
