I denne artikkelen får du bl.a. vite hva som skal til for at en forening anses stiftet og opphørt, og hva som skjer med eventuelle aktiva (eiendeler) tilhørende en forening som opphører.
1. Lovgrunnlaget
Begrepet «foreninger» omfatter en særdeles uensartet masse av sammenslutninger fra små syforeninger til store idealistisk og humanitære foreninger eller sportsforeninger og politiske partier.
Felles for dem alle er at vi ikke har ett lovverk som regulerer «foreningsretten» eller de juridiske spørsmål knyttet til slike foreninger.
Vi har derimot et bindesterkt verk «Foreningsrett» skrevet av prof.dr.juris Geir Woxholt som er på ca. 600 sider.
Foreninger kjennetegnes ved at de er selveiende. Foreningsformuen er knyttet til formålet, og eies ikke av medlemmene, som f.eks. tilfellet er for aksjonærene i et aksjeselskap. Foreninger har det til felles med stiftelser at de eier seg selv.
Det typiske for foreninger er at medlemmene har rett til å være til stede på medlemsmøter, generalforsamlinger, komme med forslag, uttale seg og utøve stemmerett og for øvrig nyte godt av de eventuelle spesielle medlemsfordeler som medlemsskapet innebærer.
Norges Idrettsforbund har vedtatt en lovnorm som gjelder alle lag og foreninger som er medlemmer av Norges Idrettsforbund. Dette er altså interne regler og ikke lovregler i vanlig forstand.
Man kan selvfølgelig danne et idrettslag og stå utenfor Norges Idrettsforbund og da kan man ha nesten hvilke regler man vil.
2. Stiftelse av forening
Vi har vel alle vært med på å stifte en klubb i vår barndom eller ungdom. Noen kommer sammen – uttrykker et felles ønske/formål, finner et navn som f.eks. «Gutteklubben Grei» eller «Pikeklubben Ugrei». Deretter diskuteres regler, hvem som skal få være med, hva det koster å være medlem, hvem som skal formann, formål for øvrig, møtehyppighet og andre regler.
Når disse ting er diskutert, kanskje satt ned på papiret, så har vi altså en forening. En mer formell stiftelse skjer ved henvendelse direkte til en lukket krets av interesserte eller som en åpen henvendelse ved f.eks. en avisannonse for å stifte en forening eller et lag med et konkret mål, som f.eks. foreningen «Mot bombing av Jugoslavia».
Normalt anses en forening som stiftet straks stiftelsesmøtet eller den konstituerende generalforsamling er avholdt.
En forening kan imidlertid anses som etablert på et tidligere tidspunkt, dersom et antall personer bestemmer seg formløst for å etablere en forening, er enige om formål og hovedpunktene om hvordan foreningen skal drives og opptrer utad slik at det er naturlig å snakke om en forening.
Tilknytningen til foreningen kan være betinget av visse personlige kvalifikasjoner eller interesser som f.eks. Advokatforeningen eller Kvinnelige Juristers Forening. I sistnevnte forening er det to krav som må være oppfylt – man må være kvinne og man må være jurist.
Noen foreninger har krav om at man kun kan være medlem av en forening hvis foreningene driver med samme virksomhet, eller at et medlemsskap i en forening er uforenlig med medlemsskap i en annen forening. Jeg tror neppe du kan være aktivt medlem som fotballspiller av både Rosenborg og Vålerenga samtidig. Et annet spørsmål er om du kan være medlem av både Fremskrittspartiet og SV samtidig. Her er det vel snakk om å betale kontingent.
Foreninger er i utgangspunktet selvstendige rettssubjekter, d.v.s. de har rettslig handleevne, kan foreta innkjøp, inngå avtaler og være representert som part i en rettstvist. Slik rettslig handleevne oppnår foreninger i utgangspunktet fra «stiftelsestidspunktet».
For å vite om en forening kan la seg forplikte, er det ofte ønskelig at foreningen er registrert i Foretaksregisteret, spesielt hvis foreningen driver næring eller økonomisk virksomhet. Ellers kan foreninger legitimere seg med utskrift av generalforsamlingsprotokollen som viser hvem som kan forplikte foreningen.
For et idrettslag tilsluttet Norges Idrettsforbund finnes det en basis lovnorm som inneholder et minimum av hva alle lag må ha i sine respektive lover og vedtekter. Idrettslagets lover skal godkjennes av Norges Idrettsforbund. Mange klubber har hatt heftige diskusjoner med Norges Idrettsforbund fordi klubbene er gamle og har hatt sine spesielle lovbestemmelser. Etter at lovnormen kom, har Idrettsforbundet bedt klubbene om å fjerne bestemmelser eller endre disse idet bestemmelsen kan være stridende mot lovnormen.
3. Opphør av forening
Det normale er at et medlem melder seg ut av en forening når han ikke lenger har interesse av medlemsskapet.
Ofte dør foreninger av seg selv, det er intet styre og ingen aktivitet.
Det normale er at det treffes et vedtak på en generalforsamling med forslag om oppløsning. Normalt kreves et flertallsvedtak som for vedtektsendringer hvis vedtektene ikke har bestemmelser om oppløsning.
Det velges ofte et avviklingsstyre som er ansvarlig for den tekniske og økonomiske avvikling. Midlene som måtte være igjen går ikke til medlemmene, like lite som medlemmene er ansvarlige for eventuell gjeld. Styret er heller ikke ansvarlig for gjelden hvis styret ikke har opptrådt erstatningsbetingende. De midler som blir til overs går normalt til en beslektet forening eller en hovedforening eller lignende.
For idrettslag knyttet til Norges Idrettsforbund heter det i basisnormen at midlene i tilfelle oppløsning skal tilfalle Norges Idrettsforbund eller formål godkjent av Idrettsstyret.
Foreninger er for øvrig fullstendig frie både når det gjelder formål, drift, medlemsskap, regler om eksklusjon etc. bare det ikke er stridende mot lovverket for øvrig, slik som stridende mot ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, religionsfrihet, kjønnsdiskriminerende, det er dog fullt mulig å ha foreninger for bare damer eller herrer, eller foreninger som forutsetter en trosretning.
Publisert: 08.02.01.
Publisert første gang i «Eurojuris Informerer».