1. Innledning
En part defineres i fvl. § 2, e) som person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. En person i denne sammenheng kan være både privatpersoner, bedrifter og andre organisasjoner/ sammenslutninger.

Partenes rett til innsyn i saksdokumenter etter fvl. § 18 er betydelig mer omfattende enn den rett allmennheten har til saksinnsyn etter offentlighetsloven. Den store forskjellen er at partene også vil ha innsyn i en del dokumenter som er underlagt taushetsplikt.
Det presiseres således i fvl. § 13 b) at taushetsplikt ikke er til hinder for partenes innsynsrett.

Hovedregelen er at partene har rett til innsyn i sakens dokumenter. Dette anses som en vesentlig rettighet for partene og en forutsetning for at man på en effektiv måte skal kunne hevde sine egne rettigheter i forhold til forvaltningen.

Det er to typer unntak fra denne hovedregelen:
Det ene unntaket er at partene ikke har rett til å se en del dokumenter som forvaltningen utarbeider i forbindelse med den interne saksbehandlingen. Tankegangen er at forvaltningen også skriftlig skal kunne diskutere saken frem og tilbake før man gir ut et endelig vedtak som er uttrykk for forvaltningens standpunkt. I denne skriftlige interne diskusjonen bør forvaltningen kunne uttrykke seg fritt uten hensyn til at partene skal kunne lese det som er skrevet.

Den andre typen unntak finner vi i fvl. § 19. Her dreier det seg om unntak som er begrunnet ut fra de opplysningene som finnes i de aktuelle dokumenter.

2. Nærmere om hovedregelen
Hovedregelen er altså at alle ferdige dokumenter som sendes ut, eller som er laget for å sendes ut, fra et forvaltningsorgan er partsoffentlige. Dokumentet vil være partsoffentlig fra det er ferdig. I tillegg vil alle dokumenter som har kommet inn til forvaltningen i en sak være tilgjengelig for partene, dersom de ikke inneholder opplysninger som kan unntas etter § 19 (se nedenfor.)

Forarbeidene til loven understreker også at forvaltningen oppfordres til meroffentlighet. Det betyr at partene bør gis rett til å se også dokumenter som forvaltningen ikke er pliktig til å gi fra seg i situasjoner der dette kan gjøres uten at forvaltningens arbeid skades. Mange forvaltningsorganer gir langt større innsyn enn det de er pliktig til etter loven.

3. Unntaket for interne dokumenter
Etter § 18 kan forvaltningen for det første nekte parten innsyn i dokument som et forvaltningsorgan har utarbeidet for sin egen interne saksforberedelse. Man kan også unnta dokumenter som er utarbeidet av andre personer eller organer i tre tilfeller.
Man kan også unnta dokumenter som er utarbeidet for den interne saksforberedelse av et underordnet organ.

For det andre kan man unnta dokumenter som er utarbeidet av særlige rådgivere eller sakkyndige. Her dreier det seg om rådgivere som forvaltningen selv har trukket inn i arbeidet og som gir faglige råd. Generelle uttalelser som innhentes i henhold til lov eller forskrift, for eksempel politimesterens uttalelse i forbindelse med skjenkebevillingssaker, har partene rett til innsyn i.

For det tredje er det unntak for dokumenter utarbeidet av et departement til bruk i et annet departement.
Det er viktig å merke seg at dokumenter laget i overordnete organer og sendt nedover i systemet aldri vil være unntatt etter denne bestemmelsen.

I § 18, 4. ledd presiseres det at innstillinger til kommunestyre eller fylkesting eller andre folkevalgte organer i kommunen eller fylkeskommunen er partsoffentlige. Dette er begrunnet med at slike innstillinger vil ha et så ferdig preg at de bør kunne gis ut, samtidig som det vil være viktig for partenes mulighet for å få hevde sine interesser at man kan få tilgang til innstillingen før det endelige vedtaket i det offentlige fattes. Det er en viktig praktisk regel som her gis.

Det gis også en viktig praktisk regel i § 18 3. ledd. Her heter det at partene uansett har rett til å gjøre seg kjent med de deler av et dokument som inneholder faktiske opplysninger. Partene skal altså til enhver tid ha mulighet for å kontrollere det faktum forvaltningen bygger på, men de vil ikke ha adgang til å få innsyn i de vurderinger som forvaltningen gjør på et tidspunkt da det ennå ikke er klart hva den endelig vedtak vil bli.

4. Unntakene i fvl. § 19
I § 19 gis unntak fra innsynsrett for partene på grunn av opplysninger i dokumentet. Også § 19 åpner for mer-offentlighet i den forstand at bestemmelsen kun beskriver tilfeller der partene ikke har krav på innsyn. Det kan selvsagt være opplysninger som partene ikke har rett på å få se, men begrunnelsen for det må i så fall finnes andre steder enn i forvaltningslovens regler.

Etter § 19 er opplysninger som har betydning for rikets sikkerhet og opplysninger om forretningsmessige hemmeligheter m.m. unntatt fra innsynsrett. Det er videre adgang til å unnta fra innsyn opplysninger som parten ikke bør få kjennskap til av hensyn til hans egen helse eller hans forhold til personer som står ham nær. Her må det altså foretas en konkret avveining mellom hensynet til at parten skal få kjennskap til alle relevante opplysninger i saken opp mot andre tungtveiende hensyn.

I § 19, 2. ledd er det videre en sekkebestemmelse som fastslår at partene kan nektes innsyn i et dokument som gjelder «andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre».

5. Formene for dokumentinnsyn
Det er forvaltningslovens § 20 som gir regler om gjennomsyn og utlån av saksdokumenter.
Den viktigste bestemmelsen finner vi i § 20, 2. ledd der det fastslås at parten, dersom han ber om det, skal «gis avskrift, utskrift eller kopi av dokument.» Hovedregelen er altså at partene kan kreve å få kopi av sakens dokumenter. Etter § 20, 4. ledd er hovedregelen videre at partene ikke behøver å betale for disse kopiene. Hensynet til at partene på en hensiktsmessig måte skal få ha gått gjennom dokumentene vil altså alltid veie tyngre enn hensynet til den økonomiske og praktiske belastning det medfører for forvaltningen å kopiere opp alle sakens dokumenter.

6. Konsekvensen av at det ikke er gitt dokumentinnsyn
Et avslag på et krav om å få dokumentinnsyn kan påklages etter forvaltningslovens § 21.
Avslaget kan påklages etter de alminnelige forvaltningsrettslige regler og prinsipper. Dette kan man lese mer om her på Jusstorget ved å klikke på «klage og omgjøring i forvaltningen» i artikkelarkivet øverst til høyre på siden.

Spørsmålet om partsinnsyn skulle vært gitt kan også komme opp i en klage over vedtaket som det var krevd partsinnsyn i forbindelse med. I et slikt tilfelle vil spørsmålet bli om resultatet av vedtaket ville ha vært et annet om partene hadde fått innsyn i sakens dokumenter.
Det skal mye til for at en slik feil medfører ugyldighet. Det må i så fall være konkrete praktiske opplysninger som ikke har kommet på bordet som en følge av at innsyn ble nektet.

 Publisert 23.03.01
Publisert første gang i «Eurojuris Informerer».