Rettighetene omtalt i denne artikkelen har hovedsakelig foreldre som målgruppe. Men i tilfeller hvor besteforeldre yter en ekstra stor innsats kan det også være aktuelle at disse å mottar ytelsene. Dersom foreldrene allerede får en ytelse, f.eks hjelpestønad, kan ikke også besteforeldrene få samme ytelse.

Kommunens sosialtjeneste
Kommunens sosialtjeneste har ansvar for å gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan sosialtjenesten ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. Sosialtjenesten kal bidra til økonomisk og sosial trygghet for enkeltmennesket. Andre tjenester sosialkontoret yter er f.eks praktisk bistand og opplæring til de med et særlig hjelpebehov, avlastningstiltak for personer og familier med tyngende omsorgsarbeid, støttekontakt, plass i institusjon og lønn til personer med særlig omsorgsarbeid.
Den berettigede etter loven har bare en generell rett til nødvendig hjelp og ikke til en bestemt tjeneste som f. eks. hjemmehjelp, sykehjemsplass mv. I praksis er det ikke minst kommunenes økonomi og egne prioriteringer som er bestemmende for omfanget av den hjelp den enkelte får. Det kan være forskjeller mellom kommunene når det gjelder omfanget av hjelp i tilnærmet samme situasjon.

Avlastningstiltak
Den som ikke er i stand til å klare seg selv, og er helt avhengig av hjelp for å klare dagliglivets gjøremål, har krav på sosialtjenester etter sosialtjenesteloven § 4-2. En slik tjeneste er blant annet avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Bestemmelsen er ikke begrenset til omsorg for familiemedlemmer, og omfatter både frivillige omsorgsytere og foreldre med omsorgsplikt for mindreårige barn. Formålet med avlastningstiltak er å hindre utmattelse hos omsorgsutøverne.

Lønn fra kommunen kan ytes til personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid. Det er ikke et vilkår at vedkommende som utfører arbeidet må være i slekt med den hjelpetrengende, men ordningen er utvilsomt mest brukt blant familiemedlemmer. Her kommer også besteforeldrene inn. Omsorgslønn har samme formål som hjelpestønad men gis til den som utøver omsorgen. Likevel skal hjelpestønad ligge i ”bunn” ved vurderingen av om omsorgspersonen skal få omsorgslønn.

Omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom
Arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til omsorgspenger under fravær fra arbeidet, når barnet er sykt. Det samme gjelder dersom arbeidstakeren må være borte fra arbeidet fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk. I og med at omsorgspenger kun ytes til den som har daglig omsorg for barnet, vil det kun være unntaksvis at den kan ytes til besteforeldre. Dette forutsetter at det er besteforeldrene som har den daglige omsorgen for barnet, ikke barnets foreldre. Omsorgspenger gis også til arbeidstakere som har omsorg for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn under 18 år. Dersom dette fører til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, ytes det i tillegg 10 stønadsdager for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager. Retten til utvidet antall dager ved kronisk sykt eller funksjonshemmet barn må forhåndsgodkjennes av NAV lokalt, etter søknad fra legen.

Hjelpestønad
Den som har et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller en medfødt funksjonshemming, kan ha rett til hjelpestønad hvis en har et privat pleieforhold eller behov for et privat pleieforhold. Når hjelpebehovet vurderes, vil det også legges vekt på behovet for stimulering, opplæring og trening som skjer i hjemmet. Slikt privat pleieforhold kan utføres av f.eks besteforeldre. For at hjelpestønad skal kunne ytes, må det anses som nødvendig for barnet med særskilt tilsyn og pleie utover det som dekkes av offentlig hjelpeordning. Hjelpestønad er en stønad til den som trenger hjelpen, barnet, og administreres av NAV.

Pleiepenger
Pleiepenger har delvis samme formål som hjelpestønad. Pleiepenger skal imidlertid kompensere for tapt arbeidsinntekt for foreldrene eller andre omsorgspersoner, mens hjelpestønad er en kompensasjon for utgifter som barnet har til et privat pleieforhold. Det kan derfor gis hjelpestønad til barnet uavhengig av om en av foreldrene er tilstått pleiepenger.

Den eller de som har omsorg for barn under 12 år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, kan få pleiepenger fra folketrygden. Det er vilkår at barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger, f.eks besteforeldre, dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Dette forutsetter at den aktuelle besteforelderen er yrkesaktiv og har rett til sykepenger.

Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet fyller 18 år.

Hovedregelen er at det ikke skal utbetales pleiepenger ved varig pleiebehov hos barnet. Den aktuelle trygdeytelsen er da hjelpestønad. Det kan likevel gis pleiepenger når sykdommen forverrer seg og kommer inn i en ustabil fase.

Pleiepenger kan også gis i forbindelse med alvorlig og livstruende sykdom og til den som pleier en nær pårørende i hjemmet i livets sluttfase. Ordningen administreres av NAV.

Opplæringspenger til en med omsorg for et barn med nedsatt funksjonsevne
Den eller de som har omsorgen for langvarig syke eller barn med nedsatt funksjonsevne, og som må delta på kurs eller annen opplæring ved godkjent helseinstitusjon for å kunne ta seg av og behandle barnet, kan gis opplæringspenger fra folketrygden. Dette gjelder også andre enn barnets foreldre, f. eks besteforeldre. Denne ordningen administreres av NAV.

Opplæringspenger kan også tilstås i forbindelse med behandling som kan defineres som en spesialisthelsetjeneste (lov om spesialisthelsetjeneste § 1-2) eller som foregår i institusjon som er godkjent etter spesialisthelsetjenesteloven.

Opplæringspenger kan i visse tilfeller gis ved et privat spesialpedagogisk behandlingstilbud.

Det kan også ytes opplæringspenger og refusjon av reiseutgifter ved kompetansesentra for sjeldne funksjonshemninger.

Publisert 14.05.2008