Blir du skadet som følge av feilbehandling hos helsepersonell, har du kanskje krav på erstatning etter pasientskadeloven.
Advokat Elvevoll gir deg her en oversikt over lovens innhold og hva som kreves for å få pasientskadeerstatning.
1. Lovens virkeområde
Pasientskadeloven gjelder all behandling; offentlig og privat sektor, institusjon under spesialist- og kommunehelsetjenesten, ambulansetransport, helsepersonell som yter helsehjelp, samt deler av apotekansvaret og legemiddelansvaret.
Pasientskader er skader voldt under veiledning, undersøkelse, diagnostisering, behandling, ekspedisjon av legemidler fra apotek, pleie, vaksinasjon, prøvetaking, analyse av prøver, røntgen, forebygging av helseskader m.v.
Loven skiller ikke mellom helsepersonell i og utenfor arbeidstiden, det skal imidlertid mye til for å karakterisere en handling som feilbehandling når det dreier som et tilfeldig råd uten en virkelig konsultasjon. Blir eksempelvis en pasient skadet etter en ordinær fallulykke på sykehuset eller en lege skader noen ved uaktsom bilkjøring dekkes ikke disse tilfellene av loven.
Loven gjelder skade som voldes «i riket», men også skade voldt ved helsetjenester i utlandet som det offentlige helt eller delvis bekoster.
Både fysiske og psykiske skader gir rett til erstatning. Erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art og tap under 5000 kroner dekkes ikke. Alminnelig ubehag eller smerte som ikke blir varig dekkes ikke, fordi dette vanligvis ikke medfører et økonomisk tap, jfr. Dento-Sept smitten, hvor svært få saker medførte erstatning, selv om ansvar var erkjent.
Både pasienten selv og andre som har lidt tap på grunn av pasientskaden har krav på erstatning. Blir for eksempel en pasient ved en feil diagnostisert for en smittsom sykdom 3 måneder etter at diagnosen burde vært stilt, og pasienten i mellomtiden har smittet sin ektefelle, vil sistnevnte ha et erstatningskrav.
2. Ansvarsgrunnlag
Det er nå et lovfestet objektivisert ansvar ved alle pasientskader. Selv om skaden skyldes en svikt som ingen kan lastes, kan pasienten ha krav på erstatning. Uaktsomhet brukes således ikke ved utformingen av ansvarsgrunnlaget.
Det skal tas hensyn til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten på skadetidspunktet, er tilsidesatt. Handlingene til leger eller annet helsepersonell skal sammenliknes med det som vanlig god praksis i vedkommende yrkesgruppe. Helsepersonellet skal således ikke sammenliknes med en spesialist på området. Selv om det ikke skal gjelde noen spesialiststandard, kan det være feil at spesialist ikke er tilkalt eller konsultert. Helsepersonellets valg vurderes ut fra de informasjoner som var tilgjengelige da valgene ble tatt.
Hvis kunnskapen om pasienten eller den medisinske kunnskapen har blitt bedre mellom det tidspunktet feilen ble begått og det tidspunktet erstatningsspørsmålet avgjøres, er dette ikke erstatningsbetingende.
Utilstrekkelige ressurser medfører ikke ansvar, dersom ressursfordelingen har vært forsvarlig, og virksomheten holder en forsvarlig standard.
Det objektive ansvar gjelder ved all teknisk svikt ved apparat, redskap eller annet utstyr, ved smitte (sykehusbakterie) eller infeksjon og ved vaksinasjon.
Unntaksvis kan det ytes erstatning når det har skjedd en pasientskade som er særlig stor eller særlig uventet, og som ikke kan anses som utslag av en risiko som pasienten må akseptere.
3. Årsakssammenheng
Dersom årsaken til en skade på en pasient ikke kan bringes på det rene, og skaden sannsynligvis skylde ytre påvirkning på en pasient under behandlingen, skal det normalt antas at skaden skyldes feil eller svikt, dvs. at man har en årsakspresumsjon. Ved påbudte og anbefalte vaksinasjoner er det en særlig bevisbyrderegel til fordel for den skadelidte.
For øvrig er utgangspunktet her som ellers at skadelidte har bevisbyrden.
4. De ansvarlige
Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) er ansvarlig for å behandle erstatningskrav p.g.a. skade voldt i den offentlige helsetjenesten. Krav som kan fremmes etter loven kan ikke fremmes mot staten, fylkeskommuner og kommuner.
I tillegg til dette, skal NPE også saksbehandle alle andre feilbehandlingssaker, selv om den ansvarlige har tegnet ansvarsforsikring i et vanlig forsikringsselskap. Dette er helt nytt, og en ordning selskapene liker dårlig.
Skadelidte har krav på erstatning selv om den ansvarlige ikke har forsikret sin virksomhet. Utgiftene dekkes da av foreningen av selskaper som deltar med ansvarsforsikringer, på samme måte som ved bil- og yrkesskadesaker.
Et såkalt enkeltvedtak av NPE kan påklages til Pasientskadenemnda innen 3 uker. Som enkeltvedtak anses avgjørelse om erstatning skal ytes, erstatningens størrelse, delutbetaling samt avgjørelse om advokatbistand.
Hvis Nemnda opprettholder vedtaket, kan man innen 4 måneder bringe Nemndas vedtak inn for domstolene. Forliksrådsbehandling er ikke nødvendig. Reises det ikke søksmål innen fristen, har vedtaket samme virkning som en rettskraftig dom. Søksmål reises mot NPE.
Publisert: 06.03.03.
Tidligere publisert i «Eurojuris informerer».
Relaterte lenker:
Norsk Pasientskadeerstatning
