Dersom en person av ulike grunner har problemer med å disponere pengene sine eller hevde sine juridiske rettigheter, bør det kanskje oppneves en hjelpeverge for vedkommende. Men hva er egentlig en hjelpeverge, og hvordan går man frem?

I følge vergemålsloven er en hjelpeverge en person som blir rettslig stedfortreder og økonomiske forvalter for en annen person. For personer under 18 år, vil foreldrene allerede ivareta denne funksjonen som den mindreåriges verger, og oppnevning av hjelpeverge vil være unødvendig. Etter fylte 18 år er foreldrene ikke lenger verger, men det kan vurderes om disse, eller noen andre, bør fortsette å hjelpe sønnen/ datteren i rettslige og økonomiske spørsmål. For enkelthets skyld bruker jeg i det følgende betegnelsen ”myndling”, som er en gammel betegnelse på den som har hjelpeverge.

Hvordan oppnevnes hjelpeverge?
I vergemålsloven § 90 A fremgår det av at: ”En myndig person som på grunn av sinnslidelse, andre psykiske forstyrrelser, senil demens, psykisk utviklingshemming, eller legemlig funksjonshemming ikke kan ivareta sine anliggender, kan ved behov få oppnevnt hjelpeverge.”
Hjelpevergeoppnevning besluttes av det lokale overformynderi der myndlingen bor. I forbindelse med oppnevningen, utsteder overformynderiet en «hjelpevergebeskikkelse». Denne vil være hjelpevergens legitimasjon i forhold til omverdenen, og bør alltid legges ved i kopi til offentlige instanser eller andre når man henvender seg på vegne av myndlingen. Hjelpevergens mandat (dvs. en beskrivelse av hvilke oppgaver han har myndighet til å utøve) skal fremgå av beskikkelsen.

Før hjelpeverge kan oppnevnes må følgende vilkår være oppfylt:
1) Noen har begjært hjelpevergeoppnevning. Det er ofte et familiemedlem som sender slik begjæring/søknad, men kan også være fastlege eller andre som har regelmessig kontakt med myndlingen, slik som f.eks ansatte på et dagsenter e.l.

2) Legeerklæring om at vedkommende på grunn av sinnslidelse, andre psykiske forstyrrelser, senil demens, psykisk utviklingshemming, eller legemlig funksjonshemming ikke kan vareta sine anliggender.

3) Samtykke fra den som skal ha oppnevnt hjelpeverge, hvis det ikke går frem av legeerklæringen at «innhenting av samtykke er umulig, eller av særlige grunner utilrådelig.

For å få oppnevnt en hjelpeverge, må der fylles ut et søknadsskjema. Dere kan skrive hvem dere ønsker skal oppnevnes som hjelpeverge. Denne personen må være myndig, ikke selv ha hjelpeverge, ha ordnet økonomi, ikke motstridende interesser med myndlingen, og helst være bosatt i samme kommune. Dersom den som begjærer hjelpevergeoppnevning ikke skriver noe om hvem som ønskes oppnevnt som hjelpeverge, vil overformynderiet gjerne oppnevne en rettshjelper eller en advokat som hjelpeverge, forutsatt at vilkårene i pkt. 1-3 over er oppfylt.

Hvem betaler hjelpevergen?
 En ”profesjonell” hjelpeverge vil alltid få betaling for arbeidet. Dersom et familiemedlem eller andre som ikke driver med hjelpevergeoppdrag som en del av sin næringsvirksomhet, blir oppnevnt som hjelpeverge, kan denne personen be om vederlag for arbeidet. Slik betaling skal ytes dersom det er ”rimelig” ifølge loven. Dette betyr at det blir opp til overformynderiet å avgjøre om en ”ikke-profesjonell” hjelpeverge får betalt. Dersom hjelpvergen blir trukket i lønn i forbindelse med utføring av sine hjelpevergeoppgaver (f.eks nødvendige ærender eller møter på dagtid), er det rimelig at hjelpevergen får betalt. Men også ellers, kan hjelpevergen be om betaling for sitt arbeid.
Lovens hovedregel at eventuell betaling til hjelpevergen dekkes av pengene til den som har fått oppnevnt hjelpeverge. Loven bestemmer imidlertid at kommunen skal betale dersom myndlingen ikke har midler, eller ikke har tilstrekkelige midler. Verken loven eller departementets rundskriv gir noen nærmere konkret anvisning på hvor grensen går for «tilstrekkelige midler». Webjuristene mener inntekten i seg selv ikke bør være avgjørende, men må sees i sammenheng med de utgifter personen har. Mange funksjonshemmede har store utgifter til ferie, fordi de også må betale for ledsager(e). Større utgifter knyttet til funksjonshemming e.l. kan medføre at myndlingen ikke har «tilstrekkelig midler» til i tillegg å betale utgifter knyttet til hjelpeverge. Dette må vurderes konkret av overformynderiet i hver enkelt sak. Eventuelt avslag på at hjelpevergebistand dekkes av det offentlige kan påklages.

Les mer om betaling av hjelpeverge ved å klikke her.

Eksempler på hjelpevergens arbeidsoppgaver
Som nevnt innledningsvis vil hjelpevergens kompetanse/mandat være beskrevet i hjelpevergeoppnevningen. Ofte får hjelpevergen et såkalt ”fullt mandat”, dvs. at hjelpevergen i utgangspunktet skal anses som rettslig stedfortreder og økonomisk forvalter i alle sammenhenger der dette faller naturlig. Dette består av f eks å søke om trygde- og sosialstønader fra det offentlige, om nødvendig påklage vedtak fra offentlige forvaltningsorganer, delta i rettssaker og skiftesamlinger, inngå avtaler, herunder tegne telefon- og avisabonnement og ordne forsikring. Dessuten må hjelpevergen skrive selvangivelse, betale regninger og besørge utbetaling av lommepenger ol. Andre gjøremål vil være fremmøte/stemmegivning på generalforsamlinger og om nødvendig protestere når det kommer nabovarsler i byggesaker, eller skrive anmeldelser til politiet hvis det har vært innbrudd. Det er dessuten en viktig oppgave å føre tilsyn med myndlingens faste eiendom og annet myndlingen måtte eie.
Hjelpevergen skal løpende vurdere myndlingens livssituasjon og foreslå forbedringer eller endringer. Mottar myndlingen tilstrekkelig helsehjelp, botilbud eller dagtilbud? Myndlingen vil bl a kunne ha rett til en rekke offentlige ytelser som kan bidra til å gjøre hverdagen enklere både økonomisk og praktisk. Vilkårene for å motta mange av disse ytelsene fremgår av Sosialtjeneloven. Hjelpevergen bør gjøre seg kjent med reglene, og rådføre seg med sosialkontoret om hvilke ytelser som kan være aktuelle.

Hva hjelpevergeoppdraget ikke omfatter
Det er ikke meningen at hjelpevergeordningen skal erstatte det alminnelige sosiale støtteapparat eller uformell bistand fra pårørende. Utenfor rammen av hjelpevergens mandat faller derfor ansvaret for daglig omsorg og pleie, samt dagligdagse gjøremål som f.eks å gå i butikken, ta myndlingen med på tur og stelle hjemme. Selv om hjelpevergen ikke skal være støttekontakt eller sosialarbeider, skal han eller hun imidlertid se til at pleien og omsorgen myndlingen eventuelt mottar fungerer, og eventuelt be om støttekontakt eller hjemmepleie dersom myndlingen har behov for dette. Om nødvendig skal også hjelpevergen bistå med å få myndlingen inn på institusjon. Hvis det er behov for støttekontakt, bør hjelpevergen ta kontakt med sosialkontoret.
Hjelpevergen må for øvrig ha samtykke fra overformynderiet for å selge eller leie bort bolig eller ting myndlingen eier. Hjelpevergen kan heller ikke pantsette myndlingens formue eller stifte gjeld på dennes vegne. Gaver fra midlene til myndlingen kan heller ikke gis uten overformynderiets samtykke, med mindre gavenes størrelse er innenfor hva som er vanlig skikk og bruk.

Myndlingen kan fortsatt inngå avtaler selv
Det er forskjell på å få oppnevnt hjelpeverge og det å bli umyndiggjort. Forutsatt at den som har fått oppnevnt hjelpeverge er myndig, kan denne selv fortsatt inngå avtaler på egne vegne, f.eks bestilling av ferieturer. I utgangspunktet kan hjelpevergen derfor ikke handle i strid med myndlingens utrykkelige ønsker, såfremt denne har sin mentale ferdighet i behold. Det kan være at myndlingen selv ikke er så godt informert, og ikke alltid forstår hva som er den beste løsningen. Da er det viktig at hjelpevergen gjennom råd og veiledning forsøker å forklare hva som er til det beste for ham/ henne, og dermed hjelper myndlingen med å fatte en fornuftig avgjørelse.
Hjelpevergen plikter å vurdere behovet for umyndiggjøring, dersom myndlingens atferd gir grunn til det. Hvis myndlingen vil være til fare for seg selv eller sin økonomi ved å inngå avtaler med store langsiktige økonomiske konsekvenser, bør hjelpevergen ta opp spørsmålet om umyndiggjøring med overformynderiet.
Hjelpevergens disposisjoner kan tære på formuen til myndlingen så lenge hensynet til den som har hjelpeverge ivaretas. Det er ikke meningen at kapitalen skal stå ubrukt på konto og tilfalle arvingene. Myndlingen bør f eks få anledning til å reise på en lengre og kanskje kostbare ferieturer, dersom han/hun er tjent med at midlene brukes til dette. På den annen side må hjelpevergen alltid ha for øye at det må være tilbake tilstrekkelig med penger til å dekke uforutsette utgifter.

Har hjelpevergen regnskapsplikt?
Svaret er både ja og nei. Hjelpevergen må selvfølgelig gjøre rede for økonomien, men det er ikke snakk om full regnskapsplikt slik den beskrives i regnskapsloven. I følge redegjørelse til hjelpeverger fra Overformynderiet i Oslo, fremgår det at: ”Regnskapet må føres slik at det gir tilstrekkelig redegjørelse for inntekter og utgifter. I den utstrekning det er mulig skal verge/hjelpeverge sørge for kvitteringer for utbetalinger. Kravene til regnskapet vil rette seg etter midlenes størrelse og art. Som regel er det tilstrekkelig med en enkel oppstilling.”
Webjuristenes erfaring er at myndlingen ikke behøver å ta vare på hver eneste kvittering, dersom hjelpevergen f.eks gir kroner 2000 pr måned til lommepenger. Men hjelpevergen må notere i regnskapet at kroner 2000 er tatt ut til lommepenger. Hjelpevergen skal sende regnskapet til overformynderiet innen 1. februar hvert år. Men vi snakker altså om en svært enkel regnskapsførsel, men myndlingens midler må stå på en egen konto, og ikke blandes sammen med hjelpevergens økonomi.
Hvert år må hjelpevergen også avgi erklæring om at løsøre og fast eiendom er forsikret og i behold. For midler plassert i pantelån og obligasjoner, aksjer, skifteutlegg eller andre utestående krav, gjelder utvidet rapporteringsplikt.

Dersom du blir hjelpeverge, må du være klar over at ved oppstart av et hjelpevergeoppdrag kan overformynderiet kreve at ”boet skal registreres”. Hjelpevergen må da f.eks. innhente de siste selvangivelser for å få en fullstendig oversikt over boets formue. Videre må trygdekontor og andre ”arbeidsgivere” tilskrives for å få en oversikt over vedkommendes inntekter. Større løpende utgifter bør også kartlegges. Hvis myndlingen har fast eiendom, må denne verdivurderes. Det må innhentes en utskrift av alle bankkonti.
Synes du dette arbeidet blir for omfattende, kan du be lokale tingrett eller lensmann om hjelp til dette. Dersom det etter slik registrering kommer frem at formuen er relativt stor, kan overformynderiet bestemme at det meste av midlene skal forvaltes av overformynderiet selv. I så tilfelle må hjelpevergen søke overformynderiet om å få overført beløp til løpende utgifter eller engangsinnkjøp ved behov.

Hvor lenge varer hjelpevergeoppdraget?
Når hjelpeverge ikke lenger er nødvendig, skal overformynderiet oppheve ordningen. I motsatt fall utløper oppnevnelsen ved myndlingens død, eller når den oppgaven vervet er begrenset til er sluttført. Hjelpevergen kan også frasi seg oppdraget. Når vergemålet avsluttes, skal hjelpevergen avslutte regnskapet og sende inn sluttregnskap til Overformynderiet. Alle institusjoner e.l som har fått info om hjelpevergeoppdraget bør gis beskjed om at du ikke lenger er hjelpeverge.

Publisert 27.05.2008
_____________________________________________________

Annonse:
Webjuristene kan kontaktes for bistand vedrørende hjelpeverge.