Her får du en oversikt over de følger slik flytting kan få for den personlige økonomien.
I tillegg får du vite hvilke konsekvenser umyndiggjøring pga. demens / alderdomssvekkelse kan medføre.
Egenandel for oppholdet
Når man bor på syke- eller aldershjem må det betales en egenandel for oppholdet. Beløpets størrelse beregnes i forhold til inntekten og ikke av formuen.
Først beholdes et fribeløp, som for tiden er kr. 6.000. Deretter betales 75% av nettoinntekt etter skatt av et beløp tilsvarende grunnbeløpet til folketrygden (1 G). G reguleres årlig den 1. mai og utgjør i dag kr. 51.360.
Av alle inntekter ut over grunnbeløpet betales 85% av nettoen etter skatt til sykehjemmet. I praksis betyr det at man beholder til eget privat bruk bare ca. 10% av all bruttoinntekt ut over grunnbeløpet.
Eksempler på inntekt som rammes av 85%-regelen er pensjoner, renteinntekter, aksjeutbytter og utleieinntekter.
Men myndighetene kan ikke hindre at man gir bort formue og dermed reduserer inntektskilden. Den som kommer på sykehjem bør derfor sterkt overveie å overføre verdier til arvingene. Man kan for eksempel beholde et bankinnskudd som sikrer rikelig privatforbruk ut over hva man selv beholder av løpende pensjoner.
Umyndiggjøring – hjelpeverge
Slik overføring av formue til arvingene som beskrevet ovenfor kan man fritt gjøre så lenge man er mentalt og fysisk i stand til det. Men man kan bli så alderdomssvekket og dement at man ikke er i stand til å skjønne noe om økonomi, og derved ikke blir i stand til å undertegne og forplikte seg gjennom avtaler. Da kan løsningen bli at pårørende henvender seg til overformynderiet i kommunen og ber om at det oppnevnes hjelpeverge.
Søknaden må være ledsaget av legeerklæring og eventuelt samtykke fra den hjelpetrengende, dersom vedkommende er i stand til å gi slikt samtykke.
En hjelpeverge kan inngå de aller fleste avtaler på vegne av den hjelpetrengende som gjelder dagligdagse ting. Men hjelpevergen må ha samtykke fra overformynderiet ved salg av fast eiendom og eventuell opptagelse av lån. Det er også absolutte grenser for hva hjelpeverge sammen med overformynderiet kan gjøre på vegne den hjelpetrengende. For eksempel kan den hjelpetrengende ikke forpliktes med kausjonsansvar eller bli pålagt å stille annen form for sikkerhet for tredjemanns gjeld. Heller ikke kan hjelpeverge opprette eller oppheve testament på vegne av den hjelpetrengende. Det er også meget begrenset hva hjelpeverge og overformynderi kan bestemme om gaver fra den hjelpetrengende. Eksempelvis kan det bli umulig å overføre faste eiendommer og annen formue til barna så lenge vedkommende lever.
Derfor er det viktig at alle i god tid før man blir så gammel og alderdomssvekket planlegger og gir bestemmelser om hva som etter hvert skal skje med formuen. I motsatt fall kan resultatet bli at hele formuen låses fast i Overformynderiets forvaltning. Riktignok gir denne forvaltningen relativt god renteavkastning. Men det er en dårlig trøst når den hjelpetrengende selv bare beholder ca. 10% av all avkastning og resten betales til det offentlige.
Konklusjon: Søk råd hos advokat/ rettshjelper i god tid!
Publisert 17.08.01.
For mer informasjon: se vergemålsloven, særlig kap. 6 om overformynderiets forvaltning av umyndiges midler.
Søknadsskjema for hjelpeverge finner du hos Justisdepartementet ved å klikke her.