Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Erstatning- og trygdeytelser ved yrkesskader og yrkessykdommer

Erstatning- og trygdeytelser ved yrkesskader og yrkessykdommer

Er du så uheldig å bli utsatt for en arbeidsulykke i arbeidet eller bli påført en yrkesrelatert lidelse, er det greit å vite at alle arbeidsgivere er pålagt å tegne en egen yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Også arbeidstakere som er ansatt hos arbeidsgivere som ikke har fulgt forsikringspåbudet, er sikret erstatning gjennom en sammenslutning hvor alle norske forsikringsselskaper er med.
Her gir advokatene Anne Lotte Gulbrandsen og Helge Rivrud en oversikt over reglene som gjelder og hva du må passe på, for å få erstatning.

1. Økonomiske rettigheter overfor forsikringsselskap og trygdekontor
Ytelser etter yrkesskadeforsikringen kommer i tillegg til ytelser i fra trygdekontoret dersom du mottar uførepensjon med yrkesskadefordeler eller får i mènerstatning. Men både under yrkesskadeforsikringen og i folketrygdloven er minstekravet for å få mènerstatning at du er påført en varig medisinsk invaliditet på minst 15%.
Beregningen av erstatningen fremgår av lov om yrkesskadetrygd og forskrifter til denne. Som et resultat av bruk av datamessige erstatningsprogrammer, oppgjørspraksis i selskapene og praksis i domstolene, har det dannet seg en egen metode for utmåling av erstatning. Det er derfor viktig at du kontakter for eksempel eget fagforbund eller advokat som er spesialisert på erstatningsrett når du får et konkret tilbud i fra et forsikringsselskap. Dessuten vil trygdekontoret og forsikringsselskapet erstatte forskjellige deler av tapet. Hvis du etter en skade må over på rehabiliteringspenger, attføring eller uførepensjon, vil du gå betraktelig ned i inntekt. Men gjennom yrkesskadeforsikringen er hensikten at arbeidstakeren ikke skal lide noe økonomisk tap, slik at man skal stilles i samme situasjon som før skaden.

2. Yrkesskade
For at en legemsskade skal godkjennes som en yrkesskade må det ha skjedd en ulykke. Videre må ulykken skje i forbindelse med utførelsen av arbeidet, på arbeidsstedet og i arbeidstiden. I fra disse vilkårene forekommer det enkelte unntak, som det blir for omfattende å gå inn på i denne artikkelen. Utgangspunktet er imidlertid at man ikke er forsikret for skader som oppstår på vei til og fra jobb. Ved en arbeidsulykke må Arbeidstilsynet informeres og det må sendes skademelding til trygdekontoret. Arbeidsgiver skal følge opp dette, men du bør også undersøke at skaden er registrert. Det må også sendes yrkesskademelding til arbeidsgivers forsikringsselskap. Arbeidsgiver er pliktig til å opplyse hvor bedriften har tegnet sin yrkesskadeforsikring.

En ulykke på arbeidsplassen vil normalt være en yrkesskade, men ofte kan også vanlige ulykkesforsikringer få betydning. Man kan for eksempel være omfattet av en kollektiv ulykkesforsikring. Arbeidsgiver kan også ha knyttet en ulykkesforsikring opp mot en hovedforsikring. Forsikringer som man har tegnet som privatperson må undersøkes siden disse dekker erstatning ved varig skade av medisinsk invaliditet iht. invaliditetstabellen. Husk at skademelding må sendes til hvert enkelt av disse forsikringsselskapene.

3. Yrkessykdom
Hvis du over tid har vært utsatt for skadelig påvirkning på arbeidsplassen eller i arbeidsforholdet og hvis du av den grunn har blitt syk, kan du ha blitt påført en yrkessykdom (diagnose). Hvis sykdommen er en såkalt «listesykdom» må forsikringsselskapet legge dette til grunn, hvis ikke forsikringsselskapet kan påvise at sykdommen skyldes andre påvirkninger utenom arbeidsplassen. Listesykdommene er et begrep som trygdemyndighetene benytter i sin saksbehandling ved avgjørelsen om en lidelse skal godkjennes som en yrkessykdom. Sykdommen må omfattes av den såkalte listen for at den kan godkjennes som yrkessykdom. (Husk at listen ikke er uttømmende).

I tillegg stilles følgende krav:

  • Sykdomsbildet være karakteristisk og i samsvar med hva den aktuelle påvirkningen kan fremkalle
  • Man må i tid og konsentrasjon ha vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet
  • Symptomene må ha oppstått i rimelig tid etter påvirkningen, og det må ikke være mer sannsynelig at annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene

Selv om den skadelige påvirkningen skjedde hos en tidligere arbeidsgiver, kan du ha krav på erstatning. Det er imidlertid et krav at sykdommen er konstatert etter 1.1.1990. (Dette betyr at legekonsultasjoner som berører aktuelle helseplager bør ha funnet sted etter denne dato). Noen arbeidstakere kan også ha vært forsikret før dette tidspunkt.
Når det gjelder yrkessykdommer, må man være klar over at mange yrkessykdommer har svært lang latenstid. Det vil si at det kan gå veldig mange år i fra den skadelige påvirkningen skjedde og til symptomene eller lidelsen debuterer. For eksempel kan lungekreft pga. asbestpåvirkning opptre 20 – 30 år etter at den skadelige påvirkningen skjedde. Hvis man har mistanke om at man kan ha vært utsatt for skadelig påvirkning, og at påvirkningen er årsaken til at man har helseproblemer, bør man be fastlegen om henvisning til spesialist. Dette er nødvendig fordi det ved mange typer yrkessykdommer er nødvendig med spesialkompetanse. (Et eksempel i så måte kan være en arbeidsmedisiner eller lungelege).
I yrkessykdomsaker kan ofte også andre årsaksfaktorer ha spilt en rolle i sykdomsutviklingen. For eksempel kan egen røyking komplisere årsaksutviklingen ved både KOLS og ved lungekreft. Det blir derfor viktig i saksutredningen å skaffe til veie dokumentasjon for omfanget av den skadelige påvirkningen. Den skadelidte må også selv bidra ved å skaffe til veie opplysninger om påvirkningen.

Ved godkjent yrkessykdom vil du ha samme krav til erstatning som ved godkjent yrkesskade. Men ved yrkessykdommer er det viktig å merke seg at det også er forskjellige regler for godkjennelse av yrkessykdom overfor trygdekontoret og overfor forsikringsselskapet.

Du vil finne utfyllende stoff om både yrkesskader, yrkessykdommer m.v. på yrkesskade.info

4. Den skadelidte/sykes huskeliste ved yrkesskade/ yrkessykdom:

1. Rapporter hendelsen til den ansvarlige i bedriften.
Så snart som mulig etter at ulykken/hendelsen har inntruffet må den, eller de ansvarlige, få rapport om skaden. Evt. bør den skadelidte selv gi en skriftlig redegjørelse for hva som har skjedd, når det skjedde, hvem som var til stede og hvilke skader man mener å ha blitt påført. Den skadelidte bør sørge for å ta kopi av redegjørelsen. Send inn skademelding til forsikringsselskap og trygdekontor.

2. Kontakt lege og hold legen oppdatert
Kontakte lege så snart som mulig. Ved senere konsultasjoner er det viktig å orientere legen om hvordan skaden utvikler seg, selv om selve konsultasjonen gjelder et annet helseproblem. Hvis skaden i ettertid viser seg å være til hinder for videre yrkesaktivitet, er det svært viktig at det finnes legeopplysninger om forholdet. Mangler dette vil selskapet ofte legge til grunn at årsaken til problemene skyldes andre forhold.

3. Undersøk egne og arbeidsgivers forsikringer
Arbeidsgiver kan ha tegnet forsikringer i flere forsikringsselskaper, og i tillegg er det ofte uklart hvilket selskap som skal utbetale erstatning pga. reglene om «konstateringstidspunktet». Den som er skadet må også undersøke hva ens private forsikringer dekker, og eventuelt melde skaden til sitt eget forsikringsselskap.

4. Skaff bistand ved erstatningsoppgjøret
Hvis man har fått en varig skade som skyldes en konkret hendelse eller en yrkessykdom, har man krav på erstatning. Søk bistand fra eget fagforbund eller advokat med spesiell kompetanse.

Publisert 26.08.2005.

Relaterte lenker:
NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen)

by

Endring av vedtektene i aksjeselskaper

Nå er det sesong for generalforsamlinger, og i den forbindelse kan det være lurt å sjekke om vedtektene er ajour i forhold til selskapets og aksjonærenes behov, og til lovgivningen.
Denne artikkelen gir en oversikt over fremgangsmåten ved vedtektsendringer.

1. Innledning
Et aksjeselskap skal i følge aksjeloven (asl.) ha vedtekter, og det stilles etter asl. § 2-2 minstekrav til hva vedtektene skal inneholde.
(se artikkelen ”Stift aksjeselskapet selv!» ) Vedtektene er selskapets ”forfatning”, og vedtektsreguleringer brukes i stor grad dersom selskapet ønsker å fravike aksjelovens normalregler.

2. Når kan det være behov for vedtektsendringer?
Vedtektene kan endres av en rekke grunner. Det er ingen begrensninger i aksjeloven for hvilke forhold som kan reguleres i vedtektene. F.eks. kan det godt fremgå av vedtektene at bare personer som heter Hansen til etternavn skal kunne eie aksjer i selskapet. Men annen lovgivning, f.eks. straffeloven, kan forhindre vedtekter som er krenkende eller diskriminerende, mot ærbarhet etc.

En vanlig grunn til å endre vedtektene, er at man ønsker å fravike normalreglene i aksjeloven om omsetningen av aksjer. Man ønsker enten å begrense eller utvide adgangen til å overdra aksjer i selskapet. Normalregelen er at aksjene er omsettelige, men de øvrige aksjonærene har forkjøpsrett, jfr. asl. kap VII, og overdragelsen skal godkjennes av styret. Styret må ha saklig grunn for å nekte overdragelsen. Saklig grunn vil f.eks. være at aksjene selges til en konkurrent.
En annen vanlig grunn til vedtektsendring, er at en ønsker å fravike regelen i aksjeloven om ”én aksje, én stemme”. Typisk gjelder dette familiebedrifter, hvor foreldrene ønsker å overføre aksjer til barna, men fortsatt beholde styringen selv. Da kan aksjene omgjøres til A-aksjer med stemmerett og B-aksjer uten stemmerett, som igjen overdras til barna.

Det kan også være nødvendig å endre vedtektene dersom disse er i strid med ufravikelig lovgivning eller rettsregler. Styret plikter i så fall å foreslå vedtektsendringer for generalforsamlingen. Når det gjelder aksjeloven, fremgår det ofte av loven selv at bestemmelsen kan fravikes ved vedtekter, se f.eks. asl. § 4-15(3). Der loven ikke sier noe om fravikelighet, må den enkelte bestemmelsen tolkes. Da skal det særlig legges vekt på om bestemmelsen skal beskytte minoritetsaksjeeiere, ansatte, eller kreditorer. Slike bestemmelser kan ikke fravikes i vedtekter til ugunst for disse gruppene.

I stedet for å endre vedtektene, og det ikke er snakk om å fravike aksjelovens regler, kan det i mange tilfeller være bedre å opprette aksjonæravtale. Disse kan fritt og enkelt endres om partene er enige, og skal ikke registreres i Foretaksregisteret.

3. Hvordan endres vedtektene?
Aksjelovens hovedbestemmelse om vedtektsendringer fremgår av
lovens § 5-18. Vedtektsendringer skal foretas av generalforsamlingen. Det kreves både 2/3 flertall blant de avgitte stemmer, og av aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen. I de fleste saker ellers er det nok med simpelt flertall, dvs. at det alternativ som har mer enn halvparten av de avgitte stemmer på generalforsamlingen, vedtas. Grunnen til disse strengere reglene ved vedtektsendringer er å gi mindretallet blant aksjonærene beskyttelse mot flertallet.
Som regel vil antallet stemmer og aksjekapital som er representert på en generalforsamling være den samme, men dersom selskapet har flere aksjeklasser, f.eks. B-aksjer som ikke har stemmerett på generalforsamlingen, vil også B-aksjene få stemmerett ved vedtektsendringer.
Ved fastsettelsen av aksjekapitalens tilslutning, er det aksjenes pålydende som skal legges til grunn.

I asl. § 5-18, 2. ledd er det en særregel hvor vedtektsendringen endrer en eller flere aksjeklassers rettsstilling, uten at andre aksjeklassers rettstilling endres tilsvarende. Her skal det enda mer til en vanlig for å få vedtatt endringer.

I enkelte unntakstilfeller kan vedtektsendringer foretas av styret, men dette er vedtektsendringer som følge av tidligere vedtak av generalforsamlingen, f.eks. ved fullmakt til å foreta en kapitalforhøyelse. Disse behandles ikke nærmere her.

4. Hvem kan foreslå vedtektsendring?
Styret og alle som eier aksjer i et selskap kan foreslå vedtektsendringer. Dette må gjøres i så god tid at endringsforslaget kan tas med i innkallingen til generalforsamlingen. Etter asl. § 5-10 (3) skal forslaget til vedtektsendring gjengis i sin helhet i innkallingen. Innkallingen skal sendes aksjeeierne minst en uke før generalforsamlingen skal holdes. I vedtektene kan det fastsettes en lengre frist enn en uke.
Men for å innkalle til ekstraordinær generalforsamling, må aksjonæren representere minst en tiendedel av aksjekapitalen. Dette betyr at aksjonærer som ligger under tiendedelsgrensen må vente til neste ordinære generalforsamling for å få behandlet sitt forslag til vedtektsendringer.

5. Melding til Foretaksregisteret
Når vedtektsendringen er vedtatt av generalforsamlingen, må disse innarbeides i vedtektsdokumentet til selskapet. Etter foretaksregisterloven § 4-1, jfr. 3-1 skal vedtektsendringen meldes til Foretaksregisteret. Som vedlegg til Foretaksregisteret oversendes bekreftede kopier av det nye vedtektsdokumentet samt generalforsamlingsprotokollen.
Enhver som ønsker det har rett til å gjøre seg kjent med det som er registrert i foretaksregisteret og få utskrift av dette. (unntatt fødselsnummer.)

Endringer i Foretaksregisteret kan gjøres elektronisk ved å klikke her.

Publisert: 19.08.2005.
Oppdatert 10.03.2006.

by

Markedsføring via e-post B2B og B2C

Her gir advokat Mette Borchgrevink fra Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA, en oversikt over reglene som gjelder for markedsføring via e-post og andre elektroniske medier overfor forbrukere og næringsdrivende.

E-post har kommet for å bli, også som kanal for markedsføring. Med e-posten kom også ”spammen”, som truer e-post som seriøst medium. EU har derfor innført strenge regler for å beskytte forbrukerne mot markedsføring via e-post til forbruker (Business to consumer – B2C). Slike regler har vi hatt i Norge siden 2000, da det ble forbudt å sende markedsføringshenvendelser til forbruker via e-post. Bare dersom forbrukeren på forhånd hadde gitt aktivt samtykke å motta markedsføring via e-post, var dette tillatt. I 2005 ble reglene utvidet til også gjelde (business to business – B2B), dvs markedsføring fra næringsdrivende rettet mot næringsdrivende enkeltpersoner. Disse reglene er videreført uten endringer i den ny markedsføringsloven som kom i juni 2009.

Fra forbrukerbeskyttelse til generell kamp mot ”spam”
Kretsen av beskyttede mottakere gjelder alle ”fysiske personer”, dvs alle individuelle e-post-mottakere. Markedsføring B2B, eller markedsføring pr e-post rettet mot andre enn forbrukere, eks. enkeltpersoner på jobben, er forbudt dersom mottaker ikke har gitt samtykke til å motta markedsføring på e-post. Markedsføring til alle individuelle e-postadresser krever samtykke fra mottaker, både B2B og B2C.

”Samtykke” er en informert og uttrykkelig erklæring om at man ønsker å motta markedsføring via den valgte kanal, SMS/MMS, e-post eller faks. Samtykke kan for eksempel gis ved et aktivt museklikk på en nettside.

Reglene gjelder for reklame og alle andre typer ”markedsføringshenvendelser”, dette omfatter også kundeinformasjon, tilbud etc.

Reglene gjelder ikke bare markedsføring pr e-post. De samme reglene gjelder for bruk av SMS, MMS, automatisk oppringningssystem og faks.

E-post til en individuell e-postadresse, eks ”” krever samtykke fra mottaker fordi denne e-posten er sendt til en person på jobben, i motsetning til et firma eller en organisasjon. Fortsatt kan man sende e-post-reklame til en generell e-postadresse, eks ”” fordi denne ikke er rettet til en bestemt fysisk person.

Faks til et firmas oppgitte faksadresse regnes som henvendelse til et firma og ikke til en enkelt fysisk person, og er fortsatt tillatt. Dette i motsetning til faks til en enkeltperson, som krever samtykke.

Liberalisering B2C
Det er et viktig unntak for markedsføring pr e-post/SMS/MMS i ”eksisterende” kundeforhold. Dette unntaket gjelder kun

  • Der markedsfører har mottatt kundens elektroniske adresse i forbindelse med et salg, og
  • Når mottaker har fått informasjon om at e-postadressen vil bli brukt til å sende markedsføringshenvendelser og at mottaker kan frabe seg dette, og
  • Kunden har en fravalgsmulighet ved hver enkelt senere henvendelse.

Unntaket gjelder kun ved markedsføring av den næringsdrivendes egne varer eller tjenester, tilsvarende dem som det eksisterende kundeforholdet bygger på. Kravet om at det kun er ”tilsvarende” varer og tjenester som det eksisterende kundeforholdet er basert på, tolkes strengt. Dersom kunden har kjøpt en PC, vil ”tilsvarende” være andre PC’er, men ikke programvare eller mobiltelefoner kompatible med den PC’en som er kjøpt. Eksempelet er hentet fra lovens forarbeider, og illustrerer at dette unntaket er meget snevert.

”Permission Marketing”
Unntakene er snevre, og aktivt og informert samtykke fra mottaker er hovedregelen både B2C og B2B. Dette kan utnyttes kommersielt, noe som begrepet ”Permission Marketing” er et tegn på. Nettsider har vist seg å være nyttige verktøy for invitere kunder og prospects til å abonnere på gratis nyhetsbrev, skreddersydde tilbud etc. Dette er i realiteten å be om kundens samtykke til å motta markedsføring.

Markedsførere bør legge opp til at kunden selv velger hvilken kanal kunden ønsker å motta markedsføring via. I B2B-markedet er trolig e-post den mest aktuelle kanalen, mens markedsføring rettet mot et yngre segment kan dreie over til SMS/MMS, selvsagt basert på mottakers samtykke.

Når man har fått mottakers samtykke, oppstår utfordringen i å forvalte dette samtykket kommersielt. Dersom mottaker får e-post eller SMS/MMS som ikke oppleves som relevante, eller som kommer for hyppig, vil mottaker melde seg av og stenge denne markedsføringskanalen for lang til fremover.

Hva med frivillige organisasjoner?
Reglene gjelder når den som sender markedsføringshenvendelsen er i ”næringsvirksomhet”. Frivillige organisasjoner som ber om pengebidrag, regnes ikke for å være i ”næringsvirksomhet”. Disse kan derfor be om bidrag via e-post uten hinder av reglene. De må uansett følge reglene for behandling av giveropplysninger i henhold til personopplysningsloven.

Telefonmarkedsføring
Reglene om telefonmarkedsføring ble endret i 2009. Det er nå forbudt å drive telefonmarkedsføring mot forbrukere i helgene, og om kvelden etter kl 2100. Det er nye krav til informasjon:

Den som ringer skal informere om hvem som har oppgitt navn og telefonnummer til det ringes tid. Videre skal den som ringer presentere seg og informere om at hensikten med samtalen er markedsføring. Forbrukeren skal informeres om retten til å reservere seg mot telefonmarkedsføring i Reservasjonsregisteret, og at man i tillegg kan reservere seg direkte hos den som står for telefonmarkedsføringen. Dette er spesielt aktuelt der forbrukeren har et kundeforhold, men likevel ikke ønsker telefoner.
Adresselister må vaskes mot Reservasjonsregisteret i Brønnøysund. Telefonmarkedsføring B2B er ikke lovregulert.

Oppsummering: Aktivt samtykke kreves B2B og B2C i følgende tilfeller:
Du må ha kundens positive samtykke for å sende markedsføring pr e-post/faks/SMS/MMS i disse tilfellene (B2B og B2C) til fysisk person:

  • Når du ikke har informert om at e-postadressen vil bli brukt til markedsføring
  • Når du har mottatt e-postadresse på andre måter enn gjennom salg til kunden (eks når du har fått adressen fra andre)
  • Når du skal markedsføre overfor andre enn ”eksisterende” kunder
  • Når du skal markedsføre andre varer eller tjenester enn det kunden tidligere har kjøpt av deg (må være ”tilsvarende”)
  • Når du skal markedsføre andres varer eller tjenester.

Les mer om markedsføring via nye kanaler i artikkelen «Reklame på SMS og e-post, hva sier jussen», i tidsskriftet Magma nr 1/2010, skrevet av advokatene Karl-Anders Grønland og Mette Borchgrevink.

Publisert 23.06.2005
Oppdatert 11.06.2010

Lenke til markedsføringsloven.

Reglene som gjelder for markedsføring via e-post, faks, SMS, MMS, telefonsalg overfor forbrukere og næringsdrivende B2C og B2C.