Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Vit hvem du handler med

Vit hvem du handler med

Når du skal selge varer på kreditt eller samarbeide på andre måter med bedrifter, organisasjoner eller enkeltpersoner, kan det være fornuftig å sjekke kredittverdigheten og andre forhold rundt samarbeidspartneren.

Her får du en del tips om hvilke registre du kan søke i på egen hånd.

Det finnes en rekke kredittopplysningsselskaper som arbeider med å overvåke bedrifter og enkeltpersoner.
Disse har konsesjon fra Datatilsynet for å innhente og registrere kredittopplysninger. De registrerer bl.a. alle inkassosaker og de rettslige skritt som blir tatt i den anledning.

Kredittopplysningsselskapene sammenholder og analyserer opplysningene de har om sine objekter, f.eks. årsregnskapstall og inkassosaker, og gir dem en rating.

Fra kredittopplysningsselskapene kan du få svar på enkeltforespørsler eller kjøpe kredittovervåkning av hele eller deler av kundeporteføljen din.

For å få slike opplysninger må en i følge personopplysningsforskriften § 4-3  ha ”saklig behov”.
Å selge varer på kreditt er helt klart et slik saklig behov.
Men dersom du f.eks. skal ansette en person, anses det ikke som saklig grunnet å undersøke kredittverdigheten hans/ hennes.

Egne undersøkelser
Du kan imidlertid også gjøre en del undersøkelser på egen hånd i Brønnøysundregistrene. Det du trenger for å få opplysningene er organisasjonsnummeret eller fødselsnummeret til den du ønsker opplysninger om.

I Brønnøysundregisterne finner du følgende relevante underregistere:

Løsøreregisteret
et tinglysingsregister for rettigheter og pant i løsøre. En tinglysing medfører at rettigheten, eller pantet, blir registrert som heftelse på den person eller det foretak pantekravet retter seg mot. Tinglysingen gir rettsvern overfor kreditorer.

Er pantegjenstanden en registrert motorvogn, knyttes heftelsen til registreringsnummeret.

Gjeldsordningsregisteret
inneholder opplysninger om enkeltpersoner som har fått innvilget gjeldsforhandling og gjeldsordning, hvor i saksbehandlings- prosessen saken befinner seg, hvilken namsmann eller namsrett som har behandlet saken og hvilke frister det arbeides etter. Registeret har ikke opplysninger om økonomiske forhold som er grunnlaget for forhandlingen eller ordningen.

Regnskapsregisteret
Regnskapsregisteret har kopier av årsregnskap fra alle foretak med regnskapsplikt med styrets årsberetning, resultatregnskap, balanse og revisjonsberetning. I tillegg kan årsregnskapet inneholde noter og finansieringsanalyse hvis det finnes.

Du kan også få bekreftelse på at komplett årsregnskap er mottatt og godkjent.

Konkursregisteret
Kongursregisteret inneholder opplysninger om konkursbo og tvangsavviklingsbo som er åpnet etter 1. september 1993. Ved henvendelse til Konkursregisteret bør du ha et organisasjons- eller fødselsnummer, men du kan også spørre på navn. Hvis du spør på navn, vil imidlertid opplysningene du får, bli gitt med forbehold om at de gjelder riktig person.

Du kan også få vite om en person er ilagt konkurskarantene.

Her kan du også få bekreftelse på at det ikke er registrert konkurs på en person eller et foretak.

Bestilling
Utskriftene kan bestilles via Brønnøysundregisterets nettside. Du må registrere deg som bruker først. på
75 00 75 00, fakse 75 00 75 05, eller pr. e – post: .
Postadressen er Brønnøysundregisteret, 8910 Brønnøysund.

Opplysningene koster penger pr. bestilling. Prisen er avhengig av hva slags type tjeneste som ønskes.

En del opplysninger fås også gratis ved å søke via hjemmesiden www.brreg.no . Hjemmesiden utvikles kontinuerlig med nye tjenester.

Når du undersøker kredittverdigheten til noen som ikke er næringsdrivende, skal disse ha en kopi av de opplysningene som kommer frem. Dette besørges av kredittopplysningsforetaket.

Vilkårene for registrering av kredittopplysninger i ulike registre
Personopplysningsloven regulerer vilkårene for registrering av personopplysninger, også betingelsene for å drive med person- og kredittopplysningsvirksomhet.

Det som er viktig å merke seg er at opplysningene som hovedregel bare kan lagres i 3 år. Unntatt er opplysninger som åpenbart har vesentlig betydning for kredittvurderingen av personen eller virksomheten.

Alle har rett til å få vite hva det står om seg selv eller sin bedrift i slike registre. Disse opplysninger må du imidlertid betale en rimelig godtgjørelse for.

Publisert 01.02.01.
Oppdatert 1.03.11.

Annonse:
Prøv e-conomic regnskapsprogram gratis
Prøv 2 uker gratis. Du får full tilgang til hele faktura-/regnskapsprogrammet.
Klikk her for å komme i gang

Tips om hvordan du finner kredittverdigheten og evt- andre negative forhold rundt eventuell samarbeidspartner.

by

Sanksjonsmuligheter overfor sameier som misbruker rådighetsretten

Hva kan de øvrige sameierne gjøre med en sameier som misbruker rådighetsretten over sameiet?

Det er sameieloven av 18 juni 1965 nr. 6 som kommer til anvendelse gjennom reglene i § 13 om utløsning.

Utløsning
Dersom en sameier ikke overholder eventuell sameieravtale eller sameierlovens regler, kan han kreves utløst fra sameiet ved dom. Med utløsning menes at sameieren kan tvinges til å avstå sin sameiepart mot vederlag.

For å kunne utløse en medeier må denne juridisk eller faktisk ha misbrukt sin rådighet til ”ugagn eller uhugnad for nokon medeigar”. Det er ikke nødvendig at alle medeierne blir utsatt for slikt misbruk. Det er nok at det rammer en enkelt.

Misbruket må være varig og skje til tross for flere advarsler fra én eller flere av de andre sameierne. Hvis f.eks. en medeier i en ferieleilighet i Spania gjentatte ganger har forlatt leiligheten uten å gjøre rent etter seg, og Hansen, som hver sommer har leiligheten uka etter gjentatte ganger har klaget, kan Hansen på egen hånd eller sammen med de øvrige medeiere gå til retten å kreve utløsning.

Men det er ikke nok med én klage, eller at overtredelsen har skjedd én gang.

Den eller de som er krenket kan gå til sak mot misbrukeren for de ordinære domstoler med påstand om utløsning.

Dersom retten finner at vilkårene er oppfylt, kan den avsi dom for utløsning, men plikter det ikke. Retten skal også ta hensyn til misbrukeren ved å foreta en helhetsvurdering.

En utløsningsdom betyr at misbrukeren inne en gitt frist må la saksøker overta eierandelen mot et vederlag. Vederlaget skal settes til full verdi, og ved beregningen er det verdien for saksøkte (misbrukeren) som er avgjørende. Både tidsfristen og verdien fastsettes av retten.

Saksøkerens eierandel i sameiet øker med saksøktes andel. Er det flere saksøkere, øker eierandelene for saksøkerne i forhold til opprinnelig eierandel.

De krenkede sameiere kan også kreve erstatning for lidt økonomisk tap etter de vanlige erstatningsrettslige regler. Erstatningen kan motregnes i utløsningssummen.

TIPS! Å gå til domstolene med en utløsningssak er både kostnads- og tidkrevende. I og med at sameieloven er fravikelig, kan det fritt avtales andre løsninger enn lovens.
I en sameieavtale bør det derfor være egne regler for utløsning. Enten ved at utløsning skal skje ved voldgift, eller at sameierne har vedtatt avstemningsregler som gjør at en sameier kan utløses f.eks. ved 2/3 flertall.

Publisert 01.02.01.