Som arbeidsgiver er det viktig å forebygge korrupsjon – både for å forhindre at de ansatte involveres i korrupsjonshandlinger og for å begrense de negative virkningene for arbeidsgiver dersom virksomheten likevel skulle rammes.
I denne artikkelen skriver advokatene Wegner og fra Kvale advokatfirma om hva som regnes for korrupsjon i Norge i dag, samt at de peker på en del viktige forebyggende tiltak. Deres erfaring baserer seg bl.a. på at vi i 2011-1014 representerte en direktør i Yara, som ble etterforsket av Økokrim for korrupsjon, men hvor tiltale ikke ble tatt ut selv om selskapet vedtok foretaksstraff.
1. Hva er korrupsjon?
I 2003 fikk vi nye bestemmelser om korrupsjon i straffeloven i §§ 276 a til 276 c. Disse bestemmelsene kriminaliserer både den aktive bestikker og den passive mottaker. I tillegg rammes såkalt påvirkningshandel.
Den sentrale bestemmelsen er § 276 a første ledd, som definerer passiv og aktiv korrupsjon:
For korrupsjon straffes den som
a) for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag, eller
b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag.
For at en bestikkelse eller liknende skal regnes som korrupsjon, må den altså være mottatt i anledning stilling, verv eller oppdrag. Det inkluderer alle former for ansettelsesforhold, oppdragsforhold, politiske og andre verv mv. Derimot vil for eksempel ikke løsepenger til kriminelle omfattes. Fordelen må også være gitt i anledning vedkommendes stilling, verv eller oppdrag.
Videre må det som gis eller mottas kunne karakteriseres som en fordel. Normalt vil det innebærer en økonomisk verdi, men det er ikke et krav. Fordelen kan også være tjenester av ulik karakter, opptak i en lukket forening e.l.
Sist, men ikke minst, må fordelen være utilbørlig. Om en fordel er utilbørlig eller ikke, beror på en rekke momenter som må vurderes konkret. Det er med andre ord ikke mulig å si noe bestemt om at gaver av en viss verdi alltid vil være utilbørlige eller at gaver under et visst beløp alltid er akseptable. Følgende punkter vil særlig ha betydning.
• Verdi – jo høyere verdi jo større risiko for at fordelen må anses som utilbørlig
• Stilling – det stilles strengere krav til offentlig sektor enn privat sektor og til enkelte grupper av privatansatte, for eksempel arbeidstakere som utøver kontrollfunksjoner
• Åpenhet – er arbeidsgiver orientert? En gave vil sjeldnere være utilbørlig dersom arbeidsgiver er orientert, men det er på ingen måte utelukket
• Interne retningslinjer – dersom handlingen innebærer brudd på interne etiske retningslinjer, taler det for at den er utilbørlig
• Situasjonen – i hvilken situasjon fordelen ble mottatt vil ofte være avgjørende for om den anses utilbørlig. Selv gaver av minimal verdi eller et enkelt måltid kan være utilbørlig dersom mottakeren er beslutningstaker i en pågående offentlig anbudsprosess eller dommer i en pågående rettssak der giveren er involvert.
Disse eksemplene fra rettspraksis illustrerer hvor den nedre grensen for korrupsjon går, det vil si grensen mellom straffrie og straffbare handlinger:
Førerkort-dommen (LE-2012-190280)
Tiltalte hadde i denne saken kjørt bilen i sin i grøfta og forlatt den der. Deretter gikk han hjem med en kamerat og begynte å drikke. Politiet kom til tiltaltes bolig ved midnatt for å etterforske ulykken. Tiltalte tilbød da de to politimennene 500 kroner for å «ordne saken pent og stille». Politimennene tok ikke imot penge og tiltale ble reist. Tilbudet om bestikkelser ble vurdert som korrupsjon og vedkommende dømt til 14 dager fengsel.
Ruter-dommen (Oslo tingrett 28. juni 2013 – anket)
Resultat i denne saken ble livlig diskutert da dommen ble avsagt. Avgjørelsen er anket, slik at resultatet ennå ikke er endelig.
Tiltalte i saken var driftssjef i Ruter og hadde ansvaret for utarbeidelse av anbudsdokumenter ved innkjøp av busstjenester. Han ble påspandert tre middager til en verdi av til sammen 4 739 kroner av markedssjefen i Volvo. Middagene ble gjennomført i forbindelse med Ruters anbudskonkurranser der Unibuss deltok. Volvo forsøkte å selge bussene sine til Unibuss. Den tekniske sjefen i Unibuss deltok også på middagene. Middagene ble ansett som en utilbørlig fordel for driftssjefen i Ruter blant annet fordi de stred mot selskapets etiske retningslinjer, tiltaltes leder ikke ble orientert om middagene og de ble gjennomført i forbindelse med anbudskonkurranser.
Rådmann-saken (Rana tingrett 27. juni 2012)
Rådmannen i Rana kommune og en lokal forretningsmann ble begge tiltalt for korrupsjon blant annet i forbindelse med at rådmannen fikk låne leiligheten til forretningsmannen i Tyrkia én uke i sommerferien. Leiligheten lå i en boligblokk i innlandet og man hadde begrenset informasjon om verdien. Retten la til grunn forretningsmannens forklaring om at vanlig leiepris ville være om lag 1 300 kroner per måned. Rådmannen delte leiligheten med to andre. Hans fordel av gaven var med andre ord 162,50 kroner.
Retten slo fast at korrupsjonsbestemmelsene ikke er ment å ramme gaver av ubetydelig verdi. Gaven kunne sammenliknes med en rimelig vinflaske, noe som normalt er innenfor det akseptable. Det var ingen holdepunkter for at forretningsmannen hadde til hensikt å påvirke rådmannen. Rådmannen hadde aldri vært involvert i forretningsmannens kontakt med kommunen. Det var heller ingen andre forhold i saken som gjorde gaven utilbørlig. Rådmannen informerte også det politiske miljøet om lånet av leiligheten før han reiste. Begge ble frifunnet.
Dette eksemplet fra rettspraksis illustrerer godt grensen mellom simpel og grov korrupsjon:
Agder Energi-dommen (LA-2007-149713)
En tidligere divisjonsdirektør var engasjert av sin tidligere arbeidsgiver Agder Energi. Han engasjerte i den forbindelse en underleverandør og viderefakturerte arbeidet til underleverandøren med 450 kroner per time på en timepris på 500 kroner. Etter at underleverandøren begynte å fakturere Agder Energi direkte, krevde tiltalte differansen utbetalt til seg. Han argumenterte med at dette var vanlig praksis i bransjen. De ble han ikke hørt med. Retten understreket at en eksisterende ukultur ikke fritar for straff. Utbyttet var på totalt 113 850 kroner og var isolert sett på grensen mot grov korrupsjon. Samtidig var tapet for Agder Energi begrenset.
Forholdet ble bedømt som simpel korrupsjon og tiltalte idømt 90 dager fengsel. Utbyttet ble inndratt.
2. Hvordan kan arbeidsgiver forebygge?
For kort tid siden offentliggjorde Transparency International sin årlige korrupsjonsindeks for offentlig sektor. Norge kom på delt femteplass, etter Danmark, New Zealand, Finland og Sverige. Resultatet er svært godt. Samtidig ser vi i media at det forekommer korrupsjon også i Norge. Selv virksomheter som bare opererer i Norge, bør dermed sikre seg ved å iverksette noen grunnleggende tiltak. Det vil begrense risikoen for straffansvar og store økonomiske tap dersom virksomheten skulle rammes. Å ha en bevisst og tydelig holdning til korrupsjon er desto viktigere for virksomheter som opererer i andre deler av verdien.
Etablering av antikorrupsjonsprogram
Et antikorrupsjonsprogram sikrer en felles plattform for beslutninger som fattes på virksomhetens vegne. Uten en felles plattform vil gjerne arbeidstakerne ha helt ulike oppfatninger av hva som er uakseptabelt. Et godt antikorrupsjonsprogram reduserer risikoen for utgifter/tap og straffansvar. Videre vil det beskytte virksomhetens omdømme og øke investorers tillit.
Korrupsjon kan skje i mange former og i mange sammenhenger. Virksomheter må blant annet ha et bevisst forhold til:
• Bestikkelser – den vanligste formen for korrupsjon
• Tilretteleggingsbetalinger – gjerne mindre beløp for å få en tjenestemann eller andre til å gjøre jobben sin/gjøre den raskere
• Politiske bidrag. Risikoområde – særlig hvis det kan knyttes til en konkret tillatelse e.l.
• Veldedige gaver – risikoområde hvis gis til andre enn etablerte ideelle organisasjoner
• Gaver, utgiftsdekning mv. Både verdi og sammenheng har betydning. Det bør fastsettes godkjenningsrutiner for grensetilfeller
• Sponsing – kan være problematisk ved interessemotsetninger.
Etablering av innkjøpsrutiner
Kjøp av varer og tjenester til store beløp kan gi insentiv til bestikkelser mv. på flere stadier. Da er det viktig å ha etablert gode innkjøpsrutiner som begrenser risikoen. Det er viktig å sikre åpenhet i hele prosessen og sørge for likebehandling av alle potensielle leverandører. Videre må virksomheten sørge for overvåkning og kontroll av innkjøpsprosesser og oppfølgning av avvik og overtredelser av regelverket.
Undersøkelser ved fusjoner og oppkjøp
I forbindelse med fusjoner og oppkjøp bør også virksomheten(e)s forhold til korrupsjonslovgivningen gjennomgås i en due diligence. Hvis ikke, risikerer man å overta det strafferettslige ansvaret for korrupsjonshandlinger.
Korrupsjonssaker kommer ofte til overflaten i tilknytning til fusjoner og oppkjøp, gjerne i forbindelse med bruk av konsulenter, agenter eller andre mellommenn. Konsekvensene kan bli store for de involverte virksomhetene. Det er derfor viktig å gjøre et grundig arbeid ved gjennomføringen av en due diligence.
Varslingsrutiner
Arbeidstakerne må vite hvor de skal henvendes seg ved mistanke om uregelmessigheter eller i andre krevende situasjoner. Varslere må gis et tilstrekkelig vern. Det må etableres en kanal der det bør være mulig å varsle anonymt og sakene behandles konfidensielt. Og ikke minst må bekymringsmeldinger følges opp og undersøkes nærmere. Varslingskanalen må nødvendigvis tilpasses virksomhetens omfang.
Dersom en virksomhet etablerer rutiner som beskrevet ovenfor, og tar tak i eventuell mistanke om uregelmessigheter, vil risikoen for at foretaket holdes strafferettslig ansvarlig være liten.
Publisert 10.02.2014.