I denne artikkelen får du en oversikt over de viktigste lovene som gjelder innen familieretten og hva disse omhandler.
Familierett er det rettsområdet som handler om familiens forhold. Det kan være ektepakt, samboeravtaler, økonomisk fellesskap under ekteskapet, fordeling av eiendeler og gjeld ved samlivsbrudd, adopsjon, barnefordeling etc. Tradisjonelt er arverett regnet som et eget fagområde, men arv hører ofte naturlig med inn under familierettens forhold også.
I norsk rett er det en rekke lover som regulerer familiens forhold: ekteskapsloven, barneloven, husstandsfelleskapsloven, vergemålsloven og adopsjonsloven.
De viktigste lovene på familierettens område er:
Ekteskapsloven
Ekteskapsloven regulerer inngåelse og oppløsning av ekteskap. Dersom du trenger å finne svaret på hvordan du oppretter særeie, om du har ansvar for din ektefelles gjeld eller det økonomiske oppgjøret ved en skilsmisse, kan du finne lovbestemmelsene i denne loven.
Barneloven
Barneloven gir regler om det indre familieliv – om farskap/morskap, foreldreansvar og samværsrett. Dersom du lurer på hvordan samvær med barnet skal fastsettes etter samlivsbrudd, kan du finne svaret her. Eller dersom du lurer på om du kan flytte med barnet til utlandet uten den andre forelderen.
Et overordnet hensyn i barneloven og barneretten generelt er “barnets beste”.
Husstandfellesskapsloven
Lovens egentlige navn er lov om rett til felles bolig når husstandsfellesskap opphører. Husstandfellesskapet kan opphøre enten ved samlivsbrudd eller dødsfall.
Loven gjelder husstander som har bodd sammen i minst to år og har, har hatt eller venter barn sammen. Her finner du regler om hvilken rett man har til bolig i slike tilfeller hvor man ikke har opprettet felles testamente og samboeravtale.
Adopsjonsloven
Loven gir regler om retten til å adoptere, hvem som kan adoptere og godkjenning av adopsjonshjem.
Vergemålsloven
Loven gir regler om personer som er under vergemål sin handleevne. Personer under vergemål er de som ikke er fylt 18 år ennå og dermed er under foreldrenes vergemål som hovedregel eller personer som er såkalt “satt under vergemål” og er “på grunn av sinnslidelse, herunder demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred ikke er i stand til å ivareta sine interesser”.
Arveloven av 3.mars 1972 nr. 5
Arveloven kommer til anvendelse når noen dør og regulerer hvem som er arvinger og hvilken rett gjenlevende ektefelle har til å sitte i uskifte, særkullsbarns rett til arv.
