– Har du fått inkassokrav?
– Klarer du ikke å betale regningene dine?
– Vil ikke debitor gjøre opp for seg?
Jusstorget gir deg råd om hva du bør gjøre, og forteller deg hva slags regler som gjelder for inkasso.

1. Ta kontakt med den eller de du skylder penger
   Det dummeste du kan gjøre er å ikke gjøre noe i det hele tatt. Ubetalte regninger forsvinner ikke av seg selv, dessverre.Ta kontakt med den/ de du skylder penger (kreditor), forklar situasjonen og prøv å få til en nedbetalingsordning. En slik nedbetalingsordning går som regel ut på at nedbetalingstiden forlenges eller at deler av rentekravet og/ eller hovedkravet frafalles. For kreditor er det oftest bedre å få til en frivillig nedbetalingsordning enn å skulle gå den lange veien om inkasso og pant for å få pengene du skylder.Alle inkassosaker og andre rettslige skritt blir registrert på din person, slik at du kan få store problemer med å få banklån og annen kreditt dersom du har betalingsanmerkninger.
2. Hva har kreditor lov til å gjøre for å få inn pengene sine?
   Det forutsettes i det følgende at kravet ikke er omtvistet eller sikret ved pant. Da gjelder i en viss utstrekning andre regler.Reglene om Inndriving av pengekrav fremgår i hovedsak av inkassoloven.Purring/ inkasso
   Før kreditor kan sendes kravet til inkasso, må følgende betingelser være oppfylt:
3. Kravet må naturligvis være forfalt. Skulle det av en eller annen grunn ikke være avtalt forfallstidspunkt, er kravet forfalt en måned etter at fordringshaveren (kreditor) har sendt skriftlig melding (et såkalt påkrav) med oppfordring om å betale.
4. Etter forfall må det sendes et inkassovarsel med 14 dagers betalingsfrist regnet fra inkassokravet ble sendt.
5. Har skyldneren innlevert betalingsoppdraget til banken innen 14 dagersfristens utløp, anses betalingen å ha skjedd, og saken kan ikke sendes til inkasso.

Kreditor kan ilegge et purregebyr og kreve at du må betale frosinkelsesrente (morarente, misligholdsrente). Kreditor har ikke lov til å ta høyere sats enn 12,25 % overfor privatpersoner (pr. 1.1.08.). Du kan enkelt beregne forsinkelsesrenten på nettet ved å klikke her.

Dersom det ikke fremgår av salgsavtalen når kravet forfaller til betaling, begynner ikke renten å løpe før 30 dager etter at kravet om betaling (påkravet) er mottatt av skyldneren. De fleste som selger på kreditt har dette med i avtalen (se forøvrig lov om rente ved forsinket betaling.)
Etter at 14 dagers fristen er utløpt mottar skydner en betalingsoppfordring med en ny 14 dagers frist. Innen fristen skal han betale eller komme med innsigelser mot kravet.

Betalingsoppfordringen skal oppfylle en del formelle krav, bl.a. hva kravet gjelder, tilleggskrav som morarenter og erstatning for inndrivningskostnader, og at manglende betaling kan føre til ytterligere krav og rettslig inndriving.

Kreditor har 6 måneder på seg til å ta rettslige skritt. Oversittes denne fristen, må han sende en ny betalingsoppfordring.

Pengene kan nå drives inn ved inkasso.
Tiltakene som kan iverksettes telefoniske og/ eller skriftlige purringer, inkassovarsel, betalingsoppfordring, innkalling til samtale, eller at skyldneren blir oppsøkt for å få til en ordning. Dette må gjøres i samsvar med ”god inkassoskikk”. Skyldneren skal ikke utsettes for ”urimelig påtrykk, skade eller ulempe” som det heter i inkassolovens § 8.

Tvangsfullbyrdelse
Pengene kan også kreves inn ved tvangsfullbyrdelse. Dett blir noe upresist også betegnet som rettslig inkasso. Ved tvangsfullbyrdelse brukes namsapparatet for å få skyldneren til å betale. Reglene om dette fremgår av tvangsfullbyrdelsesloven (tvfl.).

Kreditor må få et tvangsgrunnlag for å kunne gå til tvangsfullbyrdelse, se tvfl. kap. 4. Normalt betyr dette en dom for at kravet er rettmessig. Under visse forutsetninger kan kravet drives inn ved tvang umiddelbart. Dette kalles ofte eksigible krav.

Dersom skyldneren har godtatt kravet, eller ikke hatt innsigelser mot kravet, kan kreditor oversende kravet direkte til namsmannen for tvangsinndrivelse. Dette kalles et uimotsagt pengekrav.

Dersom skyldneren reiser innsigelser mot kravet må kreditor normalt klage skydneren inn for forliksrådet for å få tvangsgrunnlag. Det skal imidlertid ikke mye til for at skyldneren anses for å ha hatt innsigelser. Det er nok at han erklærer overfor namsmannen at han ikke godtar kravet. Skyldneren behøver ikke gi noen begrunnelse i det hele tatt.

Møter skyldneren ikke opp etter innkalling til forliksrådet, avsies en såkalt uteblivelsesdom med 1 måneds ankefrist. Etter utløpet av ankefristen er dommen rettskraftig. Da kan kreditor gå til namsmannen for å få utlegg i skyldnerens eiendeler. Dette kan være løsøre, bankinnskudd eller fast eiendom. Utlegget gir en panterett i den eller de eiendelene det er tatt utlegg i. Panteretten gir kreditor rett til ved hjelp av namsmannen å tvangsselge eiendelene. Salget skal gjøres på den måten som antas å gi størst utbytte.

Kjøpesummen går deretter til kreditor til dekning av kravet mot skyldneren.

3. Gjeldsordning
Normalt inndrives gjeld fra privatpersoner på samme måte som næringsdrivende. Men er du varig er ute av stand til å betale gjelden din, kan du søke om å få en gjeldsordning med dine kreditorer etter gjeldsordningsloven .

Søknaden fremmes for namsmannen på stedet der du bor. På landet er dette lensmannen, i byene er det byfogden.

Namsmannen kartlegger skyldnerens økonomi, og han/ hun må selge eiendeler og avgi alle inntekter utover det som trengs til nødvendig underhold av skyldneren og dennes husstand.

Du kan oppnå en frivillig eller tvungen gjeldsordning med kreditorerene.

En frivillig gjeldsordning skal godtas av samtlige kreditorer.

Gjeldsordingen inngås etter forhandlinger, og kan f.eks. innebære helt eller delvis ettergivelse av gjeld, eller at nedbetalingstid og beløp blir satt på et nivå som gjør det mulig å bli gjeldsfri i løpet av en periode på 5 år. I enkelte tilfeller har nedbetalingstiden blitt satt til 10 år.

Forhandlingsperioden er på 3 måneder og gir skyldneren betalingsutsettelse. I denne perioden er det ikke tillatt for kreditor å motta hel eller delvis betaling eller ta utlegg eller gjennomføre tvangssalg hos skyldneren.

Blir ikke partene enige om frivillig ordning, kan skyldneren begjære tvungen gjeldsordning.

En tvungen gjeldsordning (kap.5) besluttes ved kjennelse av namsretten. Dette skjer etter muntlige forhandlinger, hvor både skyldneren og kreditor får anledning til å uttale deg om saken.

En tvungen gjeldsordning medfører i likhet med den frivillige ordningen en plikt for skyldneren til å gjøre det han/ hun kan for å nedbetale gjelden, men kreditor må godta de betingelser som blir satt av namsretten, f.eks. om utsetting av betalingstid eller helt eller delvis ettergivelse av gjelden. Namsrettens beslutning kan påklages ved kjæremål til en høyere rettsinstans.

Nå skyldneren har oppfylt sine forpliktelser i henhold til kjennelsen, er skyldneren kvitt sine forpliktelser når gjeldsordningsperioden er utløpt (vanligvis etter 5 år),

Både forhandlinger om gjeldsordninger og frivillige og tvungne gjeldsordninger skal registreres i løsøreregisteret, men når gjeldsordningsperioden er over, skal opplysningene slettes.

Mer informasjon om gjeldsordningen finner du hos Barne- og familiedepartementet ved å klikke her.

4. Dekning av inkassoomkostningene
   Hvilke omkostninger som kan kreves dekket i forbindelse med utenrettslig inkasso er regulert av Kredittilsynet. Det er fastsatt maksimalbegrensninger, og det gjelder standardsatser med mindre et annet beløp innenfor maksimalbegrensningene kan dokumenteres.Kostnadene fremstår for skyldneren som et krav om erstatning. Kostnadene kan imidlertid ikke kreves erstattet fra skyldneren dersom skyldneren hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndriving ble satt i verk. Det skal m.a.o. ikke betales inkassosalær dersom det er en reell og velbegrunnet tvist som gjør at skyldner ikke vil betale. Det gjelder også om kostnadene påløp før innsigelsene ble satt fram, dersom ikke skyldneren burde satt innsigelsene fram tidligere.5. Krav til inkassobyrået
   Mange kreditorer benytter seg av inkassobyråer. For å drive med inkasso (være inkassator) for andre, kreves det advokat- eller inkassobevilling. For å få slik bevilling må leder av inkassovirksomheten bl.a. godtgjøre at vedkommende har hederlig vandel med en politiattest.
5. Klagenemnda for inkassosaker
   Den som mener seg urettmessig behandlet av et inkassobyrå, kan klage saken inn for Klagenemnda for inkassosaker. Nemnda er opprettet av Forbrukerrådet og Norske Inkassobyråers Forening. Kredittilsynet kan sette som et vilkår for inkassobevilling at inkassoforetaket blir med i klagenemndsordningen.Så lenge nemnda behandler en klagesak, kan inkassosaken som hovedregel ikke bringes inn for de alminnelige domstoler. En avgjørelse i nemnda er ikke rettslig bindene, men inkassobyråene vil formentlig rette seg etter en nemndsavgjørelse de får mot seg.Dersom en sak som er behandlet i inkassonemnda bringes inn for retten, skal den ikke inn for forliksrådet, men gå direkte til tingretten.Reglene om klagenemnda fremgår av inkassolovens kap. VII.

Publisert 01.02.01
Oppdatert 5.05.08.

 

Relaterte lenker:
Gjeldsofferalliansen
Kreditorforeningen
Konkursrådet

Oversikt over reglene om inkasso / pengeinnkreving. Hva du bør og kan gjøre om du skylder penger (debitor) eller andre skylder deg penger (kreditor).