Etter straffeloven § 42 skal man bedømmes etter sin egen oppfatning av de faktiske forhold. Dersom man f. eks låner en bil av eieren, kan man ikke straffes for brukstyveri av bilen såfremt brukeren har forstått det slik at han hadde tillatelse til å bruke bilen. Dersom vilfarelsen i seg selv kan betraktes som uaktsom, kan vedkommende straffes dersom straffebudet setter straff for uaktsom opptreden. Faktisk villfarelse må ikke blandes sammen med rettsvillfarelse, som forøvrig bare i unntakstilfeller kan føre til straffefrihet.

Er moren gift ved fødselen, anses ektemannen som far til barnet (pater est regelen), se barneloven § 3. Dersom mor til barnet ikke er gift, kan farskapet erkjennes etter nærmere regler. En slik erkjennelse krever imidlertid mors skriftlige godkjennelse. Dersom ingen vedkjenner seg farskapet, kan dette fastslås gjennom dom, se barneloven §§ 3 flg.

Strafferettslige grunnprinsipp som har gitt seg utslag i regler som f.eks siktedes rett til forsvarer på det offentliges bekostning, og regelen om at påtalemyndigheten har bevisbyrden.