En ny undersøkelse fra NAV viser at sannsynligheten for at en arbeidstaker blir frisk stiger betraktelig frem mot den dagen sykepengene opphører. 

Det er NAV-forskerne Jon Petter Nossen og Søren Brage som har foretatt en interessant undersøkelse av sammenhengen mellom utløp av rett til sykepenger og friskmeldingsraten  Det er foretatt en omfattende undersøkelse, med data fra hele 3 475 281 sykdomsforløpt. Forfatterne har hentet inn data fra sykepengeregisteret, som inneholder opplysninger om alle sykefravær NAV utbetaler sykepenger for.

En arbeidstaker som er sykemeldt har rett på sykepenger i inntil 52 uker. Etter utløpet av perioden kan det være aktuelt med arbeidsavklaringspenger, som gir betydelig lavere utbetalinger til den sykemeldte.

Høyest friskmeldingsrate ved starten og slutten av forløpet

Undersøkelsen viste at det var høy sannsynlighet for friskmelding tidlig i sykemeldingsperioden. Deretter sank sannsynligheten for friskmelding drastisk for så å øke igjen mot slutten av den perioden arbeidstakeren hadde rett på sykepenger. Undersøkelsen viste at etter omkring 38 ukers sykmelding økte friskmeldingsraten gradvis, og økningen tiltok kraftig mot slutten av rettighetsperioden. Friskmeldingsprosenten var spesielt høy den siste dagen før rettighetene til sykepenger var brukt opp.

Små forskjeller mellom kjønnene

Tidligere undersøkelser har vist at kvinner har høyere sykefravær enn menn. Undersøkelsen viser imidlertid at i forhold til når friskmeldingen skjedde var det kun små forskjeller mellom menn og kvinner.

Sannsynligheten for friskmelding sank for øvrig jevnt med økende alder. Personer som hadde fått første sykemelding av en lege hadde lavere friskmeldingshasard enn personer som var blitt sykmeldt ved sykehus eller av kiropraktor/manuellterapeut. Videre ble personer med mange tidligere sykemeldinger den foregående treårsperioden som ventet sjeldnere friskmeldt.

 

Kilde: NAV. Les mer om undersøkelsen her.