Det er ikke lenger noe generelt forbud mot arbeidsutleie. Men fortsatt er det en del regler å forholde seg til som begrenser adgangen til utleie og innleie av arbeidskraft.

Her får du en oversikt over regelverket.

NB! Denne artikkelen er ikke oppdatert ihht. den nye arbeidmiljøloven, men i realiteten er reglene i den nye loven i stor grad like de som omtales her.

1. Hovedansvaret er flyttet til innleier
Tidligere lå hovedansvaret vedrørende utleiebestemmelsene først og fremst på utleier av arbeidskraft, ikke minst fordi sanksjonene var rettet mot utleier. På tross av det generelle forbud mot arbeidsutleie, var det på visse vilkår mulig for utleier å søke dispensasjon fra forbudet. Det var adgang til å gi generell dispensasjon for et bestemt antall personer, innenfor bestemte stillingskategorier og i et bestemt tidsrom. Dessuten kunne man få innvilget individuell dispensasjon for et konkret oppdrag/person.

De nye bestemmelsene i arbeidsmiljølovens kap. 11 B 
(§§ 55 K og L) innebærer at begrensningene og sanksjonsmulighetene i hovedsak er lagt på innleier av arbeidskraft.

2. Utleiefirmaets formål og formelle krav til utleier

2.1 Betydningen av utleiefirmaets formål
Det er foretatt et skille i de nye reglene om arbeidsleie mellom følgende to kategorier firma;

•  firma som har til formål å drive utleie og
•  firma som ikke har et slikt formål.

Det er langt større adgang til å leie inn arbeidstakere fra firma som ikke har utleieformål. Dette vil bli nærmere redegjort for nedenfor.

2.2 Formelle krav til utleiefirmaet
Det formelle krav til firma som har til formål å drive utleie er at det enten må være registrert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, eller stille garanti fra bank eller forsikringsselskap tilsvarende de egenkapitalkrav som gjelder for aksjeselskap.
Uavhengig av firmaets formål må alle virksomheter som driver med utleie dessuten overholde følgende betingelser :

• Utleier kan ikke forby arbeidstaker å ta arbeid direkte hos innleier når leieforholdet er avsluttet
• Det er forbudt å leie ut en arbeidstaker til en av arbeidstakerens tidligere arbeidsgivere før det har gått seks måneder siden arbeidstakeren sluttet hos denne
• Det er forbudt å ta betalt av arbeidstakeren for utleietjenester

2.3 Firma som har til formål å drive utleie
Det er arbeidsmiljølovens § 55 K som omhandler innleie fra denne typen firma. Hovedregelen er at innleie fra slikt firma bare er tillatt i samme grad som man har anledning til å ansette arbeidstakere midlertidig. Dersom innleiefirmaet er bundet av tariffavtale kan denne begrensningen fravikes i avtale mellom tillitsvalgte hos innleier (som representerer et flertall av den arbeidskategorien innleien gjelder) og innleiebedriften. Avtalen må være skriftlig.

Det er ingen innleiebegrensninger i forhold til hvilke arbeidstakergrupper det er tale om, men departementet kan forby innleie for visse arbeidstakergrupper hvis viktige samfunnshensyn tilsier det.

2.4 Firma som ikke har til formål å drive utleie
Reglene om innleie fra denne typen firma finner vi i arbeidsmiljølovens § 55 L. Følgende vilkår må innfris for at et firma skal komme i denne kategorien:

• utleie må skje innenfor samme fagområde som utleiefirmaets hovedbeskjeftigelse
• antall personer som leies ut må ikke utgjøre mer enn 50% av fast tilsatte hos utleier

Den grunnleggende forutsetning for innleie er at arbeidstaker som omfattes er fast ansatt hos utleiefirmaet.

Hvis ovennevnte vilkår er innfridd og de innleide ikke utgjør mer enn 10% av innleiers ansatte totalt, og innleieavtalen gjelder for et kortere tidsrom enn ett år, står arbeidsgiver fritt til å leie inn arbeidstakere. Før innleie besluttes skal arbeidsgiver drøfte dette med tillitsvalgte for den arbeidskategori innleien gjelder. Det kreves ikke aksept fra tillitsvalgte.

Dersom de innleide utgjør mer enn 10% av innleiers ansatte totalt (gjelder ikke dersom det er færre ansatte enn 3), og avtalene har en varighet ut over ett år, må arbeidsgiver i tillegg sørge for å få en avtale med de tillitsvalgte for at innleie skal være tillatt. Avtalekravet gjelder allikevel ikke for innleie innad i et konsern.

3. Konsekvenser av innleie i strid med reglene
Dersom reglene om innleie brytes rettes sanksjonene seg i første omgang mot innleier. Den ansatte har krav på forhandlingsmøte i henhold til arbeidsmiljøloven. Dersom domstolen finner at innleie har skjedd i strid med reglene kan det avsies dom på at arbeidstakeren er fast ansatt hos innleier.

4. Formidling av arbeidskraft
Forbudet mot privat arbeidsformidling er opphevet og privat utleie er derfor tillatt forutsatt at firmaet fyller visse organisatoriske krav. De organisatoriske krav er sammenfallende med kravene til et firma som har til formål å drive utleie. Det er ikke tillatt å ta betalt av arbeidssøker for formidlingstjenesten.

5. EU-rettslig arbeid med regler om midlertidig arbeidskraft
Arbeidsgiverne og arbeidstakernes organisasjoner i EU har startet forhandlinger om såkalte «Private employment agencies» ( PEA). Dersom partene lykkes med å finne en løsning på saken kan denne bli godkjent på det europeiske arbeidsmarked som lov og avtale gjennom såkalt «forhandlet lovgivning». Dersom partene ikke når frem til en løsning vil ventelig de politiske organer i EU overta prosessen. Vi må derfor påregne at det vil komme felles spilleregler for innleie av arbeidskraft i hele EU , og at disse reglene også vil få betydning for Norge som EØS-medlem.

Publisert 14.06.01.
Publisert første gang i «Eurojuris Informerer».