Med jevne mellomrom kommer folks rettigheter og plikter når det gjelder ferdsel og annen bruk av innmark og utmark ,den såkalte allemannsretten, opp til debatt. Særlig gjelder dette adgangen til ferdsel og opphold langs strandlinjen.

På den ene siden står allmennhetens interesse i å få adgang til friluftsområder. På den andre står grunneierens rett til å utøve sin eksklusive eiendomsrett.

Det vil trolig fremmes forslag for Stortinget om at et 25 meter bredt belte langs hele kysten skal være tilgjengelig for allmennheten. Denne retten vil ikke kunne gjøres gjeldende overfor grunneiere med en etablert rett uten at staten eller kommunen eksproprierer grunn, men vil ha betydning for fremtidige grunneiere i strandsonen.
Men hvordan er egentlig dagens rettsregler for ferdsel og bruk i inn- og utmark?
Jusstorget gir deg oversikten.

Det er avgjørende for omfanget av allemannsretten er om det aktuelle området er innmark eller utmark. Allemannsretten er mye videre i utmark enn i innmark.

Friluftsloven  (fl.) er den sentrale loven i denne sammenheng, og lovens § 1a trekker grensen mellom inn- og utmark. Det har ingen betydning for grensedragningen om grunnen er privat eller offentlig. Er du i tvil om et konkret areal er innmark eller utmark, kan du henvende deg til kommunen arealet ligger i.

Friluftsloven regner opp hva som er innmark, mens andre arealer er utmark. Utmarksbegrepet er m.a.o. negativt avgrenset.

Som innmark anses:

• Gårdsplass, d.v.s. den nærmeste plassen foran eller mellom hus. Det er uten betydning om den er inngjerdet eller ikke.
• Hustomt, det er ingen fast arealgrense for hva som regnes for å være en hustomt. Det antas at det er krav på beskyttelse av et begrenset areal rundt hus, til vern om privatlivets fred. Det må foretas enkonkret vurdering.
• Hyttetomter anses også som innmark. Grensen for hva som anses som tomt/ innmarksareal er noe snevrere rundt hytter enn rundt bolighus.
• Dyrket mark, det gjelder først og fremst åker og eng i tilknytning til gårdsbruk. Også annen jord som er oppdyrket, slik som hager, beplantninger o.l. går inn under begrepet dyrket mark. Det er imidlertid landbrukets produksjonsarealer som skal vernes. Det blir dermed ikke automatisk innmark, bare fordi grunneier har sådd gress. Dyrket mark må holdes i hevd. Ellers blir den etterhvert å anse som utmark. men at dyrking ikke skjer på en sesong eller to er ikke nok.
• Engslått: natureng som er gjenstand for regelmessig bruk i forbindelse med gårdsdrift.
• Kulturbeite
• Skogplantefelt
• Område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor allmennhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre.
• Udyrkede, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått, eller er gjerdet inn sammen med slikt område.
• ”…….liknende område hvor allmennhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker”. Hva som omfattes av denne bestemmelsen bedømmes skjønnsmessig etter lokale forhold i det enkelte tilfellet, der allmennhetens og grunneierens interesser må veies mot hverandre.
• Hva slags ferdsel og bruk tillates i Innmark?

Alle kan ferdes fritt til fots i innmark når marken er frosset eller snølagt. Dette gjelder uansett ikke i tidsrommet 30.04 – 14.10. Med ferdsel i denne sammenheng menes at man beveger seg til fots. Dog kan man ta korte stopp for å puste ut eller nyte utsikten.

Dette betyr at man ikke har rett til rasting, solbad, overnatting eller liknende, med mindre man har tillatelse fra grunneier eller bruker.

Ferdsel til fots er likevel ikke tillatt på gårdsplass, hustomt, inngjerdet hage eller park og for annet særskilt øyemed inngjerdet område hvor allmennhetens vinterferdsel vil være til utilbørlig trengsel for eier eller bruker.

Uansett inngjerding, føre eller årstid, kan eier eller bruker forby ferdsel over hage, plantefelt, høstsol åker og gjenlegg.

Annen ferdsel enn til fots, f.eks., sykkel, bil og snøscooter, er ikke tillatt uten grunneiers tillatelse.

Som en litt forenklet oppsummering kan det sies at i innmark har allmennheten kun en ferdselsrett, den skal skje til fots, og er begrenset til vinterhalvåret. Ytterligere utnyttelse av innmark kan kun skje etter avtale med grunneier eller bruker.

Hva slags ferdsel og bruk tillates i utmark? (fl. §2)
Her er adgangen som nevnt mye videre enn for innmark.

Til fots kan man ferdes over alt i utmarka, så lenge det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.

For andre miljøvennlige fremkomstmidler som ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller lignende er ferdselsretten noe mer begrenset. Man kan ferdes på veger eller stier. På fjellet kan man imidlertid ferdes fritt, såfremt ikke kommunen med samtykke av eier eller bruker har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger.

Motorvogn og hestekjøretøy (hest og vogn)
Som hovedregel er det forbudt å kjøre motorvogn utenfor offentlig veg i utmark. Men lov om motorferdsel i utmark og vassdrag tillater utrykningskjøring og nyttekjøring av ulik art.

Trafikk på offentlig veg reguleres av vegloven og er naturligvis tillatt. Det er også tillatt å parkere på offentlig veg i utmark dersom det ikke volder nevneverdig skade eller ulempe.

På privat veg står grunneier fritt til å forby både ferdsel og parkering

Tilsvarende regler gjelder for hestekjøretøy.

Rasting, solbad, overnatting og liknende opphold (§9)
I utmark har man ikke bare ferdselsrett, men også rett til å raste, ta solbad, å overnatte og liknende opphold. Dette må ikke skje til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.

Med «liknende opphold» menes midlertidig opphold av en viss varighet, f.eks. for å hvile eller bade.

Telting
Det er tillatt å sette opp telt i utmark, men det må ikke skje nær bebodd hus eller hytte at det forstyrrer beboernes fred. Avstanden må under enhver omstendighet være minst 150 meter. Kravet om at huset skal være bebodd innebærer f.eks. at et tomt sommerhus ikke har avstandsbeskyttelse mot telting.

Unntak fra avstandsbestemmelsen gjelder på områder, f.eks. en campingplass, som er spesielt beregnet for oppsetting av telt.

Ved telting gjelder i tillegg den såkalte to-døgnsregelen. Den sier at telting (eller annet opphold) er tillatt i utmark i opptil 2 døgn uten at det er nødvendig å innhente samtykke fra grunneier eller bruker. Det er ikke tillatt å flytte teltet et kort stykke unna på samme eiendom uten å innhente samtykke. Etter 2 døgn må teltet flyttes vekk fra området.

150 meters kravet og 2 – døgnsregelen antas også å gjelde for campingvogner og bobiler.

På høyfjellet og områder som ligger langt fra bebyggelse, gjelder ikke 2-døgns-reglen. Telting over lengre tid er tillatt, dersom det ikke må reknes med at det kan medføre nevneverdig skade eller ulempe. På slike fjerntliggende områder vil det være praktisk vanskelig å innhente samtykke.

I enkelte områder av landet er det restriksjoner på adgangen til telting under villreinjakta, som foregår i perioden 20.08 – 30.09.

Bading (fl. § 8)
Alle har rett til å bade i sjøen, både fra strand og båt i utmarka. Men badingen må foregå i rimelig avstand fra bebodd hus eller hytte og ikke være til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.