|
Bruksrett og arveavgift
For å spare arveavgift kan det lønne seg for foreldre å overdra eiendom til sine barn i levende live med forbehold om bruksrett, i stedet for ved arv. En slik ordning er mest praktisk ved overdragelse av fritidseiendommer (hytter og landsteder).
Jusstorget gir deg fremgangsmåten:
Av ansv. red. Jusstorget.no, Carl F. Kjeldsberg
Ved forbehold om bruksrett, kan foreldrene bruke eiendommen selv om selve eiendomsretten er overdratt. Arveavgiften beregnes på grunnlag av eiendommens markedsverdi på overdragelsestidspunktet. Når en eiendom er beheftet med bruksrett, reduseres markedsverdien, og dermed arveavgiften. Ved å overdra eiendommen på et tidlig tidspunkt, unngår man videre at senere økning i eiendomspriser og påkostninger gir høyere arveavgift
Begrensninger i bruksretten Nå er det imidlertid visse ting man må ta hensyn til for at en gave med avtale om bruksrett skal godtas av avgiftsmyndighetene. Myndighetene legger til grunn at en fritidseiendom maks. brukes åtte uker i året. Dersom bruksretten forbeholdes i mer enn halvparten av denne tiden, dvs. over fire uker i året, anses ikke overdragelsen for reell. Da kan man i ettertid risikere at myndighetene påstår at overdragelsen ikke har skjedd, og arveavgiften beregnes på grunnlag av verdien av eiendommen når bruksretten faller bort ved arvefallet (dødstidspunktet).
Hvordan beregnes avgiftsgrunnlaget? Som nevnt beregnes avgiften på grunnlag av eiendommens markedsverdi. Dersom det dreier seg om et gavesalg, kommer kjøpesummen til fradrag i markedsverdien. Ved fradrag for bruksrett, beregnes dette på grunnlag av eiendommens årlige avkastning, som skattemyndigheten har satt til 4 % av fritidseiendommens markedsverdi. Dersom verdien på eiendommen er 4 mill. kr, utgjør bruksverdien 160.000 kr. Idet man bare kan forbeholde bruksrett for fire uker, utgjør bruksretten pr. år 80.000 kr. For å finne det totale fradraget, den såkalte ”nåverdien” av bruksretten, må man gå til arveavgiftsloven § 13. Her er det en tabell for forventet levealder hos menn og kvinner. Dersom begge foreldrene er i live når eiendommen overdras, er det den av foreldrene som har lengst forventet levetid i henhold til tabellen som skal være utgangspunkt for beregningen. Dersom bruksretten for eksempel forbeholdes av foreldre hvor faren er 60 år (kollone "år"), er forventet levetid ytterligere 19 år (kolonne "menn"). Deretter må man gå til tabellen over i §13 og finne kapitaliseringsfaktoren for 19 år, som er 13,659. Den årlige leien multipliseres deretter med kapitaliseringsfaktoren. ( i eksemplet 80.000x 13,659 = 1.092.720) Dersom Eiendommen er taksert til kr. 4.000.000, blir avgiftsgrunnlaget 4.000.000 – 1.092.720 = 2.907.280). Man har i eksemplet spart 109.272 kr i arveavgift, ref tabell: (tall i hele tusen)
|
Avg. grlag uten fradrag |
Avgift i % |
Avgift i kr. |
Arvg grlag med fradrag |
Avgift i % |
Avgift i % |
|
940 |
0% |
0 |
940 |
0 |
0 |
|
660 |
6% |
39,6 |
660 |
6% |
39,6 |
|
2400 |
10% |
240 |
1307,280 |
10% |
130,728 |
|
Sum avgift |
|
279,6 |
|
|
170,328 | Det årlige fribeløp på 1/2 grunnbeløp kommer ikke til fradrag i arveavgiftsgrunnlaget, i det fribeløppet ikke kan anvendes på fast eiendom. For oversikt over fribeløp og satser, henvises til artikkelen "Arveavgift".
Ytterligere bruksrett For at bruksretten skal gi fradrag må den har rettsvirkninger overfor utenforstående (tredjemenn). Dette skjer ved at bruksretten tinglyses på eiendommen. Det er imidlertid ingenting i vegen for at foreldrene og barna seg i mellom avtaler bruksrett for mer enn fire uker. Bruksretten som overstiger de godkjente fire uker vil ikke kunne tinglyses. Vær derfor klar over at om barna tross avtalen om bruksrett selger eiendommen videre til tredjemann, vil ikke bruksrett utover det tinglyste i utgangspunktet kunne gjøres gjeldende overfor den nye eieren.
Ønsker du hjelp? Dersom du vil ha hjelp til arveplanlegging, bl.a. overdragelser med bruksrett, kontakt Webjuristene. Her får du bistand fra kompetente rettshjelpere til halv pris i forhold til det advokatene tar.
Publisert: 29.08.2003 Oppdatert pr. 1.1.2009.
|