Av advokat Peter S. Nørgaard

Et skifte innebærer en fordeling av eiendelene (aktiva).
Oppgjøret må også løse spørsmålet om fordeling og oppgjør av eventuell gjeld (passiva).

1. Hvor finner vi reglene om skifteoppgjøret mellom ektefeller?
Disse finner vi i ekteskapslovens kapittel 12, kalt "Delingen av formuen ved separasjon og skilsmisse".

Viktige regler finner vi også i lovens kapittel 13  (om retten til enkelte eiendeler ved delingen, bruksrett til bolig m.v.) og kapittel 14 (særlige regler for eiendeler som er særeie).

I tillegg til Ekteskapsloven har vi også skifteloven , som inneholder bestemmelser om selve skifteprosedyren.

2. Særeie - felleseie
Hvordan skifteoppgjøret blir, avhenger av om ektefellene har særeie eller felleseie.

Man må derfor først finne ut hvilken formuesordning ektefellene har.
Ekteskapslovens ordning er at ektefeller har felleseie dersom ikke noe annet er bestemt ved ektepakt.

2.1. Særeie
Dersom ektefellene har inngått ektepakt om fullstendig særeie, innebærer dette at hver av ektefellene tar med seg ut av ekteskapet det som tilhører dem. Dersom det for eksempel står i ektepakten at mannen eier huset på sitt særeie, gir det ham rett til å beholde huset ved eventuell separasjon eller skilsmisse og han behøver i så fall ikke betale noen andel av husets verdi til ektefellen. Huset er og forblir hans.

På samme måte vil kona ha rett til å beholde hytta dersom det står i ektepakten at den tilhører hennes særeie.

Har ektefellene fullstendig særeie, men for eksempel anskaffet boligen etter at de ble gift og investert penger og arbeid i anskaffelsen begge to, vil de eie huset sammen. Fremgangsmåten for oppløsning av et slikt sameie faller imidlertid utenfor ekteskapslovens ramme. En slik situasjon løses etter bestemmelsene i sameieloven dersom partene ikke blir enige om hvordan oppløsningen skal gjennomføres.

Det er ellers grunn til å nevne at det er mulig å avtale en rekke varianter mellom ytterpunktene fullstendig særeie - fullstendig felleseie. Man kan for eksempel avtale at bare en del av formuen skal være særeie for den ene eller andre. Det kan også avtales en ordning som innebærer at særeie blir omdannet til felleseie ved død, en såkalt ”særeie i live - felleseie ved død ordning”.

Det vil føre for langt i en fremstilling av hovedreglene å gå nærmere inn på hvordan de forskjellige måter å ordne formuesforholdet på vil påvirke skifteoppgjøret.

Ønsker man en nærmere informasjon om de alternative måter å ordne formuesforholdet på innenfor lovens ramme, bør man kontakte advokat. Advokater med spesialkompetanse på familierett finner du her på Jusstorget. Bruk søkefunksjonen "finn din advokat" i venstre ramme.

2.2. Felleseie
Foreligger det ingen ektepakt, har ektefellene felleseie. Hvordan et slikt felleseie skal gjøres opp er også regulert i ekteskapsloven.

Det er imidlertid viktig å understreke at to ektefeller selvfølgelig fritt kan avtale hvordan det økonomiske oppgjøret skal være.

Lovens regler kommer først inn dersom ektefellene ikke blir enige om en annen løsning. 

En viktig begrensning i adgangen til å gjøre avtale om skifteoppgjøret: En forhåndsavtale - opprettet før separasjon eller skilsmisse - om hvordan et eventuelt fremtidig skifte skal gjøres opp, vil ikke være bindende. Avtalen må fremstå som en skifteavtale opprettet i en reell skiftesituasjon, etter at separasjon eller skilsmisse er et faktum.

Ved vedtagelse av ny ekteskapslov i 1991, ble de grunnleggende regler for skifteoppgjøret mellom ektefeller endret i forhold til tidligere på vesentlige punkter:
Før var hovedregelen ved skifte av felleseie slik at verdiene av det ektefellene eide ble lagt sammen. Etter at gjelden var trukket fra delte partene boet i to like store deler. Man hadde med andre ord en hovedregel som innebar en likedeling - likedelingsregelen. Dagens lov kommer også til anvendelse på ekteskap som er inngått før lovens vedtakelse.

I den någjeldende ekteskapslov har man begrenset likedelingsregelen til de verdier ektefellene har opparbeidet under ekteskapet.

Dette innebærer for det første at en ektefelle ikke lenger behøver å dele med den annen ektefelle penger eller andre verdier som han eller hun hadde med seg inn i ekteskapet.
Hadde kona en leilighet på Frogner da hun giftet seg, og fortsatt har denne når hun senere blir separert/skilt, tar hun med seg leiligheten og behøver ikke å dele noe av verdien med mannen.

Har hun solgt leiligheten før hun skiller seg, kan hun ta ut det hun fikk for leiligheten hvis midlene fortsatt er i behold. Er kjøpesummen investert i aksjer, kan hun ta ut aksjene.

For det andre trenger man ikke lenger dele med den andre midler som man har arvet eller fått i gave i løpet av ekteskapet.

Ovennevte følger av ekteskapslovens § 59 1.ledd som lyder slik: ”Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere er ervervet ved arv eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.”

Dersom for eksempel mannens foreldre dør under ekteskapet, vil han ikke være forpliktet til å dele arven med kona dersom han senere skilles. I utgangspunktet gjelder dette uansett hvor stor eller liten arven måtte være.

Det som altså blir igjen å dele er det ektefellene har klart å spare seg opp av verdier under ekteskapet ved flid og sparsommelighet, økonomisk heldige disposisjoner eller på annen måte. Både sparekontoen og lottogevinsten skal deles.

3. Unntak fra hovedregelen om at det bare er de verdier som er opparbeidet eller innvunnet under ekteskapet som skal likedeles.
Det kan hende at det ville føre til et urimelig resultat om den ene ektefelle fikk anledning til å holde utenom likedeling slike verdier som er nevnt ovenfor. Ekteskapsloven inneholder derfor i § 59 en bestemmelse som innebærer at den ene ektefellen allikevel må dele med den andre.

Denne unntaksbestemmelsen vil komme til anvendelse nettopp i de tilfeller hvor den andre ektefellen ellers vil komme urimelig dårlig ut. Regelen vil være særlig praktisk dersom ektefellene har vært gift lenge. Hvis for eksempel kona nærmest vil bli stående økonomisk på bar bakke etter 25 års ekteskap og etter å ha født mange barn,  må mannen regne med å finne seg i å dele i allefall noe av det han eventuelt måtte ha arvet, særlig dersom arven er av en viss størrelse.

4. Hvilke aktiva og gjeldsposter som inngår i oppgjøret?
- det såkalte skjæringstidspunktet i ekteskapslovens § 60
Det som skal deles er de aktiva som hver av ektefellene var eier av på det tidspunkt de flyttet fra hverandre (samlivet ble brutt). Dersom det er sendt inn søknad om separasjon før samlivsbruddet vil dette være skjæringstidspunktet.

Dette innebærer f.eks. at hvis mannen flyttet ut 1.september 2000 og hans formue består av et bankinnskudd, vil det være innestående på kontoen (inklusive renter) på denne dato som skal deles. Hvis mannen kjøper en lottokupong dagen etter at han flyttet ut og denne går inn med gevinst, vil gevinsten ikke inngå i delingen - uansett om den var på flere millioner.

På  samme måte kan det ikke kreves fradrag i oppgjøret for gjeld som er pådratt etter at samlivet er brutt (eller eventuelt separasjonssøknad inngitt).

5. Hva med gjelden?
Ekteskapsloven bestemmer at ektefellenes samlede formuer som utgangspunkt skal deles likt ”etter at det er gjort fradrag  for gjeld."

Med visse begrensninger kan en ektefelle trekke fra både sin særgjeld og andel av fellesgjeld i delingsoppgjøret. 
Består hans formue f.eks. av en bil til kr. 50.000 og et bankinnskudd på kr. 125.000 og hans gjeld består av et studielån på kr. 100.000, vil det i så fall innebære at han skal dele kr. 175.000 minus kr. 100.000 = kr. 75.000 med ektefellen dersom han separeres.

Gjeld som knytter seg til aktiva som kan holdes utenom delingen, kan det normalt bare kreves fradrag for hvis gjelden overstiger verdien av slike aktiva.

Det vises ellers til ekteskapslovens § 58 som inneholder nærmere regler om adgangen til å trekke fra gjeld i  skifteoppgjøret.

6. Om enkelte eiendeler som etter sin art kan holdes utenom delingen
Etter ekteskapslovens § 61 kan følgende gjenstander og rettigheter av økonomisk verdi holdes utenom delingen:

a. Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, familiebilder og familiepapirer (mannens fiskestang, konas minkpels).

b. Rettigheter i trygde- og pensjonsordninger uten gjenkjøpsverdi.

c. Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. (f.eks. en forfatters opphavsrett til et bokmanus).

d. Erstatning for tap i fremtidig erverv eller til dekning av fremtidige utgifter ved personskade (eksempel: Kona blir alvorlig skadet i en trafikkulykke og får utbetalt kr. 1.500.000 som av fremtidige lønnsinntekter - Beløpet kan i sin helhet holdes utenom delingen.) Også det som måtte være utbetalt i mèn-erstatnng eller oppreisnng (erstatning for ikke - økonomisk tap) kan holdes utenom.

e. Eiendeler som er anskaffet til bruk for barna. Slike eiendeler kan overtas av den som får omsorgen for barna og inngår ikke i    delingen mellom ektefellene.

7. Retten til å overta enkelte aktiva - f.eks. bolig og innbo
Hovedregelen er at den som har anskaffet en gjenstand også har rett til å overta denne på skiftet.
Har f.eks. mannen anskaffet en båt for "sine" penger, vil han også kunne kreve å få overta båten. Han må imidlertid finne seg i å dele verdien av båten med kona. Dersom båten er verd kr. 200.000 og er det eneste aktiva i boet, må han altså finne seg i å betale kona kr. 100.000 dersom han vil overta båten.
Jeg forutsetter her at båten er anskaffet for midler som er opptjent under ekteskapet. Har han kjøpt båten for arvede midler behøver han ikke å dele med kona fordi arvede midler - som nevnt innledningsvis - er unntatt fra deling.

Det gjelder særskilte regler for felles bolig og innbo.
Fortsatt er utgangspunktet at den har rett til å overta huset som må sies å ha anskaffet dette. Ofte er situasjonen at ektefellene har vært sammen om å kjøpe et hus. Da vil ingen av dem i utgangspunktet ha rett til å overta huset, og det må i så fall legges ut for salg. Uansett eierforholdet vil imidlertid en ektefelle allikevel kunne kreve å overta i en slik situasjon hvis særlige grunner taler for det.

Ved vurderingen her skal det særlig legges vekt på ektefellenes og barnas behov. Den som får omsorgen for barna og som følge av det vil ha vanskelig for å anskaffe seg ny bolig innenfor samme område, vil kunne påberope seg bestemmelsen. Hvis boligen er spesielt innrettet for en av ektefellene som har en funksjonshemming, vil dette også være et eksempel hvor bestemmelsen kan tenkes å komme inn.

Publisert: 22.10.00

Søknad om separasjon
En ektefelle som ikke ønsker å fortsette samlivet med den andre, kan etter ekteskapslovens § 20 søke Fylkesmannen om separasjon.
Søknaden sendes Fylkesmannen i det fylket partene bor eller sist bodde sammen.
Hvis begge partene har flyttet fra dette fylket, sendes søknaden til et fylke som en av partene bor i. Blankett for søknad om separasjon finner du hos AdvokatOnline.

________________________________________________________

Få hjelp ved separasjon og skilsmisse på nett fra advokater med spesialkompetanse. Ta kontakt via deres sikre interaktive spørreskjema.
Du finner advokaten her.
_________________________________________________________