Av advokat Peter S. Nørgaard

Familieretten er grovt sett  betegnelsen for den del av norsk rett som angår forholdet mellom medlemmer av en familie eller personer som står i et slektskapsforhold. Under familieretten er det også naturlig å ta med de lover og regler som gjelder samboere som ikke er gift.

Arverett betraktes tradisjonelt som eget rettsområde. Arveretten er imidlertid så nær beslektet med familieretten at det er naturlig å ta denne del av jussen med i oversikten over hva som inngår på familierettens område. Her på Jusstorget finner du mer om arverett under fagområdet "arverett" i "velg fagområde" -menyen i venstre ramme på siden.

De viktigste lover innenfor familieretten er:

Ekteskapsloven av 4.juli 1991nr. 47
Ekteskapsloven inneholder blant annet regler om inngåelse og oppløsning av ekteskap. Loven inneholder også bestemmelser om formuesforholdet mellom ektefeller.  Er det for eksempel ønskelig å få vite hvordan man skal gå frem hvis man ønsker å etablere særeie, må man gå til Ekteskapsloven, som inneholder bestemmelser om dette.

Ekteskapsloven inneholder også bestemmelser om det økonomiske oppgjøret ved separasjon/skilsmisse.

Lov om husstandsfellesskap av 4.juli 1991nr. 45
Husstandsfellesskapsloven gjelder når to eller flere ugifte personer har bodd sammen i en husstand og en av dem dør, eller fellesskapet opphører på annen måte.

På visse vilkår gir loven gjenlevende medlem/medlemmer av husstanden rett til å overta felles bolig og innbo dersom et husstandsmedlem dør. 

Når sterke grunner foreligger kan slik rett også gis den ene av partene i et slikt fellesskap når dette oppløses på annen måte enn ved død.

Etter vedtakelsen av partnerskapsloven vil lov om husstandsfellesskap først og fremst få betydning for de samboere som ikke lever i et registrert partnerskap.

Barneloven av 8.april 1981nr. 7
Barneloven inneholder blant annet bestemmelser om hvem som skal anses som far til et barn, herunder fremgangsmåten ved fastsettelse av farskap til barn født utenfor ekteskap.

Loven inneholder videre bestemmelser foreldrerett og daglig omsorg, herunder regler om fremgangsmåte og retningslinjer i de såkalte barnefordelingssaker - hvor mor og far flytter fra hverandre og ikke er enige om hvem som skal ha foreldreretten, hvor barnet (barna) skal bo eller eventuelt ikke kan bli enige om en samværsordning.

 Adopsjonsloven av 28.februar 1986 nr. 8
Adopsjonsloven inneholder blant annet regler om vilkår for å adoptere,  hvem som avgjør søknad om adopsjon og virkninger av adopsjon.

Vergemålsloven av  22.april 1927 nr. 3
Vergemålsloven inneholder bestemmelser om f.eks. foreldres rådighet og plikter som verger for sine barn i personlige og økonomiske forhold. I vergemålsloven finner man bestemmelser om umyndiggjøring av voksne personer, umyndiges handleevne, om forskjellige typer vergemål og om Overformynderiet.

Overformynderiet er en offentlig instans som man finner i hver kommune i Norge.
Overformynderiet oppnevner verger hvor dette er nødvendig og forvalter umyndiges midler.

I medhold av Vergemålslovens bestemmelser er det fastsatt at midler som tilhører en umyndig skal forvaltes av overformynderiet hvis verdien overstiger kr. 30.000.

Arveloven av 3.mars 1972 nr. 5
Arvelovens bestemmelser kommer til anvendelse når en person dør og arven skal fordeles. 

Arveloven avgjør for eksempel hvem som skal regnes som arvinger, og hvordan arven skal fordeles mellom dem. 

I arveloven finner man også regler om testamenter, hvordan testamenter skal opprettes, hvilke forhold som kan medføre at et testament er ugyldig osv. Det er også arveloven som inneholder bestemmelsene om gjenlevende ektefelles rett til å sitte i uskifte.

 Publisert: 22.10.00