Av Advokat Gunn-Mari Kjølberg

1. Foreldreansvar
Foreldreansvaret har i utgangpunktet ingen ting med hvem barnet bor hos. Selv om det er svært uvanlig, så kan man i prinsippet ha fast bosted (daglige omsorg) for barnet uten å ha del i foreldreansvaret. 

Barneloven (bl.) § 30 sier noe om innholdet i foreldreansvaret. Den er formulert som en prinsipperklæring om barnets rett til omsorg og kjærlighet, og foreldrenes rettigheter og plikter i forhold til barnets oppvekst og oppdragelse.

Den 9. april 2010 trådte i kraft en endring i barnloven § 30 tredje ledd, med en presisering av at alle former for vold (både fysisk og psykisk), samt skremmende eller plagsom/ hensynløs atferd mot/ overfor barnet er forbudt, også når det er ledd i oppdragelsen av barnet.

Så lenge barnets foreldre bor sammen er betydning av del i foreldreansvaret nærmest ikke-eksisterende, men man vil for eksempel ikke ha fulle partsrettigheter i en eventuell barnevernsak.
Betydningen av å ha del i foreldreansvaret er imidlertid vesentlig når foreldrene ikke bor sammen. Man har da begrenset rett til informasjon om barnet fra offentlige myndigheter lege, skole mv. Utenlandstur med barnet krever samtykke av den som har foreldreansvaret, herunder feriereiser. En forelder med foreldreansvar alene, kan flytte utenlands med barnet/barna uten den annens samtykke.

1.1.Foreldrene er eller har vært gift
Dersom foreldrene har vært/er gift, og barnet er født i ekteskapet, har begge foreldre automatisk delt foreldreansvar (bl. § 34).

1.2. Ugifte foreldre
Dersom foreldrene ikke bor sammen, har mor foreldreansvaret alene. (bl. § 35, 1. ledd.) Foreldre som ikke er gifte, men bor sammen har delt foreldreansvar for felles barn.

Foreldre som verken er gift eller bor sammen kan avtale at foreldreansvaret skal være felles ved å sende melding til Folkeregisteret om det. (Bl. § 35 3. ledd.) – Slik avtale kan man gjøre når som helst, men det krever at begge parter er enige.  Merk at en avtale om delt foreldreansvar er ikke gyldig før det er sendt melding til Folkeregisteret.

Dersom man ikke allerede har fellest foreldreansvar, og man ikke klarer å enes om det, kan spørsmålet bringes inn for domstolen. Det anses normalt for å være til barns beste at begge foreldre har del i foreldreansvaret. Det er ikke så ofte man har separate saker om foreldreansvaret, men foreldreansvaret gjøres også ofte til en del av en sak om hvor barnet skal bo fast, og/ eller samværsrett. – Disse sakene er prioriterte i rettshjelpssammenheng, og dersom man oppfyller inntektsgrensen, så vil man ha krav på fri rettshjelp. (se egen artikkel om fri rettshjelp ved å klikke her.)

2. Mekling
Foregår på familievernkontoret du tilhører, eller en annen godkjent mekler. Det er en times obligatorisk mekling for foreldre som flytter fra hverandre og har barn under 16 år. (bl. § 51)
Foreldre kan få inntil 7 timer gratis rådgivning/mekling (bl. § 54).

Ved en del familievernkontor har de også et tilbud om å kunne ha samtale med barn som opplever samlivsbrudd mellom foreldrene. Barn har etter barneloven § 31 en rett til å få være med på avgjørelser, eller til å uttale seg i forhold til spørsmål om bosted, samvær, flytting m.v. alt etter hvor gamle de er, og de skal ”høres” fra de har fylt 7 år. Ved konflikt eller uenighet mellom foreldrene kan et være klokt å la barna snakke med noen utenforstående, for ikke å bli trukket inn i en lojalitetskonflikt.

Ved tvister etter barneloven må det mekles. Dvs. dersom man ønsker å bringe inn en tvist om samvær eller hvor barnet skal bo for domstolene, så må man til mekling først. En meklingsattest er gyldig for det formålet i 6 måneder.

3. Den daglig omsorg/ bosted – hvor skal barnet bo? – omfanget av samværet
3.1 Avtalefrihet
Foreldrene står fritt til å avtale om barnet skal bo hos den ene, og ha samvær med den annen, eller om man skal ha delt bosted  jf. bl. 36, frøste ledd.

Dersom foreldrene ikke blir enige, må retten bestemme at barnet skal bo fast hos den ene. Ved en lovendring som trådte i kraft 1. juli 2010, er det imidlertid gitt en snever unntaksregel for at domstolen dersom det foreligger særlige grunner, allikevel kan avgjøre at barnet skal bo fast hos begge.

Delt bosted forutsetter i utgangspunktet også i dag avtale og enighet mellom foreldrene.

3.2. Samværet
Barn har rett til samvær med begge sine foreldre selv om foreldrene ikke bor sammen, og den av foreldrene som barnet ikke bor sammen med har rett til samvær med barnet. Foreldrene har et gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt.  Bl. §§ 42 og 43.

I praksis står partene fritt til å avtale den samværordning som passer best for dem og sine barn, og lovgiver oppfordrer foreldre til å avtale dette nærmere. De fleste foreldre gjør også det, og svært mange benytter tiden på familievernkontoret til å få i stand en avtale om dette. Av hensyn til barna er det utvilsomt en fordel om foreldrene har kommet til enighet om hvor/hos hvem barna skal bo, og omfanget av en samværsrett før de flytter fra hverandre.

Definisjonen ”vanleg samværsrett”, jf. bl. § 43, annet ledd, gir rett til samvær en ettermiddag i uken med overnatting, annenhver helg, 3 uker i sommerferien og annenhver høst-,  jule-, vinter- og påskeferie. Denne definisjonen ble utvidet ganske betydelig med virkning fra 1. juli 2010.

Ved den siste loveendringen trådte det også i kraft en varslingsplikt ved flytting. Der hvor foreldre har en avtale eller avgjørelse om samvær så plikter man ved flytteplaner å varsle den andre senest 6 uker før flyttingen.

Dersom foreldrene ikke blir enige om noe annet, skal Reisekostnader ved samvær fordeles mellom foreldrene etter størrelsen på inntekten (bl. §44). I praksis så avtaler nok svært mange foreldre en likedeling, og ofte slik at de deler på den faktiske reisen. Retten kan dersom særlige grunner gjør det rimelig, fastsette en annen fordeling. Dersom foreldrene er enige om det, eller barnet er over 15 år, kan saken i stedet gå for Fylkesmannen.

4. Bidrag
Barneloven kapittel 8 har regler om foreldrenes plikt til forsørgelse. Den inntrer ved at man setter barn til verden.

Der en eller begge foreldrene ikke bor sammen med barnet, skal det fastsettes og betales bidrag, (”fostringstilskott”) etter bl. § 67.

Bidragsreglene tar utgangspunkt i hva det koster å ha et barn (underholdskostnad), begge foreldres inntekt, samt omfanget av samværet. Hovedregelen er at foreldrene kan bli enige om bidragets størrelse, jf bl. § 70. Reglene for bidragsfastsettelse er detaljerte, men det er fra NAV sin side gjort relativt enkelt for foreldre å fastsette de i tråd med gjeldene regelverk ved hjelp av ”bidragskalkulatoren” som de har lagt ut på sine hjemmesider. Avtaleskjema for barnebidrag finner du hos AdvokatOnline

De samlede underholdskostnader for hvert barn fordeles mellom foreldrene i forhold til deres inntekter.

Blir foreldrene ikke enige, kan de be det offentlige fastsette bidraget. Trygdeetaten  (NAV)krever nå et gebyr lik rettsgebyret fra hver av foreldrene for å få fastsette bidraget. Bidraget innkreves via Statens Innkrevningssentral.

Det er viktig å være klar over at man ikke kan gi avkall på den rett barnet har til bidrag (”fostringstilskott”), jf. bl. § 67, første ledd.

Bidrag ved delt bosted
Bidraget skal da fastsettes som et nettobidrag. Der underholdskostnaden fordeles med 3/6 på hver blir det ikke bidrag. Blir den ene tillagt 5/6 eller 4/6 av underholdskostnaden, skal denne betale 1/6 eller 2/6 til den andre.
_________________________________________________________
Annonse:
Vi har spesialkompetanse og lang erfaring som advokater og meklere i saker om barnefordeling og barnebidrag. Vi arbeider også med barnevernsaker.
Ta kontakt med Advokatfirma Bjønness via vårt sikre, krypterte spørreskjema, og få en gratis første tilbakemelding på hva vi kan hjelpe deg med.
_________________________________________________________

5. Barnefordelingstvister
Er foreldrene uenige om foreldreansvar, samvær eller hvor barnet skal bo fast, kan sak reises for retten, jfr bl. § 56. Det er et vilkår at det kan fremlegges gyldig meklingsattest som ikke eldre enn 6 måneder jf. pkt 2 ovenfor.

Domstolenes nettsted, "domstol.no" har lagt ut egne skjema for stevning og tilsvar denne type saker. Skjemaene finner du ved å klikke her.

Avgjørende for valg av bosted skal først og fremst være hva som anses for å være til barnets beste. Det spørsmålet må avgjøres ut fra en konkret helhetsvurdering i den enkelte sak. Det er mange momenter som kommer inn i denne vurderingen, og som skal tillegges vekt. Et vesentlig moment, særlig for små barn, har vært den følelsesmessige kontakten, og hvem som har hatt den faktiske omsorgen for barnet. Hensynet til best samlet foreldrekontakt, er et annet viktig moment som ofte har fått stor vekt. Det samme gjelder barnets egne ønsker, og da særlig for litt større barn, jf, også nedenfor under pkt. 6.
Andre momenter kan være risiko ved miljøskifte (hensynet til status quo), foreldrenes personlige egenskaper, hensynet til ikke splitte søskenflokk, omsorgsmuligheter og boligforhold.
Mange av disse momentene kan endres vesentlig fra samlivsbrudd og frem til en avgjørelse. Derfor er også disse saker prioritert for domstolene, men det betyr også at man bør tilstrebe å komme til enighet før man flytter fra hverandre.

Enighet om spørsmålet vil nesten unntaksvis være sammenfallende med barnets beste. Derfor er også prosessreglene (dvs. saksbehandlingsreglene) i disse saker for domstolene bygget rundt prinsippet om ”konflikt og forsoning”. Det ”mekles” i stor utstreking også i retten. Dommeren lar seg ofte bistå av en sakkyndig (psykolog), både for å bistå i selve rettsmøte og ofte også mellom rettsmøter. Dette for å hjelpe foreldre til å komme frem til en avtale, snarere enn en dom. – De fleste barnefordelingstvistene i retten ender da også nå opp med et rettsforlik, og ikke en dom.

Klarer man ikke å komme til enighet på egen hånd med bistand fra familievernkontor eller annen mekler/familierådgiver, så bør man ta kontakt med en advokat eller rettshjelpert som har kunnskap på området. (Det finner du her på Jusstorget.)

6. Barnets rettigheter
6.1 Rett til samvær
Som nevnt under punktet om samvær, så har barn rett til samvær med begge sine foreldre. Det er vesentlig at dette slås fast, samtidig som det også understreker foreldrenes plikt til å sørge for dette. Retten kan imidlertid ikke sanksjoneres, dvs. man kan fastsette løpende tvangsmulkt dersom løpende samvær blir nektet, men man kan ikke tvangsgjennomføre samvær med en uvillig forelder.

6.2 Rett til medbestemmelse
Etter barneloven § 31, har barn rett til å være med på avgjørelser som angår dem, alt etter sin alder og modenhet. Fra de er 7 år så skal de få si sin mening før det tas avgjørelse om personlig forhold, blant annet i sak om hos hvem av foreldrene de skal bo fast hos. Fra de er 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Bl. § 31 annet ledd. Merk at det kun er vekten av barnets uttalelser som skiller første og annet punktum i annet ledd.
 
Det må understrekes at det er en rett til medbestemmelse, og ikke en rett til bestemmelse.

Det foreligger en plikt for foreldre til å høre hva barn har å si før avgjørelse treffes. Barnet skal få mulighet til å si sin mening, men har ingen rettslig plikt til å uttale seg, og behøver ikke ta et standspunkt til hvem han/ hun vil bo hos. Som nevnt ovenfor så kan det være nyttig å benytte familievernkontorene også for bistand til samtale med barna om disse tema, bosted samvær m.v.
Barn er svært lojale mot begge sine foreldre, og det er viktig å ikke gjøre belastningen for dem (som følge av foreldrenes samlivsbrudd) større enn nødvendig ved å trekke dem inn i en lojalitetskonflikt.

Er ikke barnet hørt før en avgjørelse er fattet av retten, så er det en saksbehandlingsfeil som kan føre til opphevelse av avgjørelsen.

 Publisert 2.04.2004.
Oppdatert 20.09.2010.