1. Nye regler
Den 1. oktober 2003, trådte de nye bidragsreglene i kraft, og 1. april 2004, kom det nye saksbehandlingsregler for barnefordelingssaker.

2. Foreldreansvaret
Barneloven (bl.) § 30 sier noe om innholdet i foreldreansvaret. Den er formulert som en prinsipperklæring om barnets rett til omsorg og kjærlighet, og foreldrenes rettigheter og plikter i forhold til barnets oppvekst og oppdragelse.

Foreldreansvaret har i utgangspunktet ingen ting med hvem barnet bor hos. Selv om det er svært uvanlig, kan en i prinsippet ha den daglige omsorgen for barnet uten å ha del i foreldreansvaret. 

Det vesentligste i forhold til å ha del i foreldreansvaret er følgende: For å ha partsrettigheter i en barnevernsak må man ha del i foreldreansvaret. Man har heller ikke samme rett til informasjon om barnet uten del i foreldreansvaret. Videre krever utenlandstur med barnet også samtykke av den som har foreldreansvaret. Dette innebærer at har man foreldreansvaret alene, så kan man flytte med barn til utlandet uten den annens samtykke.

2.1.Foreldrene har vært gift
Dersom foreldrene har vært/er gift, og barnet er født i ekteskapet, har begge foreldre automatisk delt foreldreansvar (bl. § 34). Har en barn under 16 år må foreldrene til mekling for å få separasjon og skilsmisse, jf. ekteskapsloven § 26.

2.2. ugifte foreldre
Er barnet født av samboende eller enslige, har mor foreldreansvaret alene, dersom det ikke er sendt melding til folkeregisteret om annet.
(Bl. § 35) – Det kan man gjøre når som helst, men det krever at begge parter er enige.  Merk at en avtale om delt foreldreansvar ikke er gyldig før det er sendt melding til Folkeregisteret. Nødvendig skjema finner du ved å klikke her.
Skjemaene om vedtakelse av farskap, har nå et eget punkt om felles foreldreansvar, men i denne omgang ble det ingen endring her med likestilling av gifte og samboende foreldre.

Dersom man ikke allerede har delt foreldreansvar, og man ikke klarer å enes om foreldreansvaret, kan spørsmålet bringes inn for domstol.
Det er ikke så ofte man har separate saker om foreldreansvaret.  Foreldreansvaret gjøres ofte til en del av en sak om hvor barnet skal bo, og/eller samværsrett. – Disse sakene er prioriterte i rettshjelpssammenheng. Man har krav på fri rettshjelp dersom man oppfyller inntektsgrensen. Se mer om rettshjelp ved å klikke her.

3. Mekling
Meklingen foregår på familievernkontoret foreldrene sogner til. Det er obligatorisk mekling for å få separasjon og skilsmisse når man har barn under 16 år. Mekling på familievernkontoret er gratis for mekling inntil 4 timer, og kan benyttes også av samboende foreldre foran/ved samlivsbrudd.
Meklingens formål er å få foreldrene til å bli enige om en avtale med hensyn til barna. Foreldrene (som har vært gift) skal imidlertid møte til mekling også om de er enige. Mekler skal hjelpe partene å komme frem til en avtale. Avtalen skal legge vekt på hva som vil være den beste ordningen for barna, jf. bl. § 48.

Ved tvister etter barneloven skal det mekles. Dvs. dersom man ønsker å bringe inn en tvist om foreldreansvar, samvær eller hvor barnet skal bo inn for domstolene, så må man til mekling først. Når mekling er gjennomført skal det utstedes en meklingsattest. Denne er gyldig for det formålet i 6 måneder (bl. § 54).

4. Den daglig omsorg/ bosted – hvor skal barnet bo? – omfanget av samværet
4.1 Avtalefrihet
Foreldrene står fritt til å avtale om barnet skal bo hos den ene, og ha samvær med den annen, eller om man skal ha delt bosted (”bu fast hos begge”) jf. bl. 36. En avtale om at barnet bor fast hos begge har blitt mer vanlig, men er naturligvis avhengig av at foreldrene er enige om det.
Er ikke foreldrene enige, og tvisten/spørsmålet havner i retten, må retten avgjøre at barnet skal bo fast hos den ene av foreldrene, jf. bl. § 36, 2.ledd . Om domstolsbehandling og avgjørelse se nedenfor under pkt. 7.

4.2. Samværet
Barn har rett til samvær med begge sine foreldre, selv om foreldrene ikke bor sammen Videre har den av foreldrene som barnet ikke bor sammen med, rett til samvær med barnet, se bl. §§ 42 og 43. Partene står fritt til å avtale den samværsordning som passer best for dem og som de mener er til barnets beste. Bl. § 43 sier også at partene bør avtale omfanget av samværsretten nærmere.

De fleste foreldre avtaler det samværet de synes passer for dem, og svært mange benytter tiden på familievernkontoret til å få i stand en avtale om dette. Av hensyn til barna er det utvilsomt en fordel om foreldrene har kommet til enighet både om hvor/hos hvem barna skal bo, og omfanget av en samværsrett, før de flytter fra hverandre.
Blir det avtalt ”vanleg samværsrett”, jf. bl. § 43, annet ledd, gir dette rett til samvær med barnet en ettermiddag i uken, annenhver helg, 14 dager i sommerferien og jul eller påske.

For oss som arbeider med disse spørsmål/tvister i det daglige, er det skuffende at ikke lovgiver nå med endringen i barneloven har tatt høyde for at de aller fleste, både foreldre og sakkyndige, mener at lovens forslag til ”vanleg samværsrett” gir rett til for lite samvær generelt, og feiresamvær spesielt. Med 5 uker ferie for de fleste arbeidstakere, og 8 uker sommerferie for skolebarn er lovens forslag lite.

5. Bidrag – økonomiske konsekvenser
Der én eller begge foreldrene ikke bor sammen med barnet, skal det fastsettes og betales bidrag. De nye bidragsreglene som trådte i kraft fra 1. oktober 2003, har som målsetting at de skal oppmuntre til aktiv omsorg for barnet fra begge foreldrene. Trygdeetaten har lagt til rette for at flest mulig skal kunne komme frem til private avtaler om  bidrag, og krever nå et gebyr på kr. 745,- fra begge foreldrene for å fastsette og innkreve bidraget. Reglene for å motta bidragsforskudd er også behovsprøvet.

Bidragsreglene tar utgangspunkt i hva det koster å ha et barn (underholdskostnad), mors og fars inntekt, samt kostnadene ved samvær. Det gjort enkelt for partene selv å fastsette barnebidraget, idet NAV har lagt ut en bidragsveileder på nettet. Denne finner du ved å klikke her.
Avtaleskjema for barnebidrag finner du hos AdvokatOnline

Selv om man har avtalt bidrag, kan hver av partene som tidligere når som helst bringe spørsmålet om bidragfastsettelse og innkrevning inn for bidragsfogden.
En viktig endring i samband med de nye bidragsreglene er at barnebidrag ikke lenger er skattepliktig inntekt, og de bidragspliktige får heller ikke lenger skattefradrag for det bidrag som betales. Det betyr i realiteten at det samme bidraget ble 28% større etter 1. oktober. Dette er viktig å ha i bakhodet når man vurderer hvorvidt det er riktig at bidragene generelt har blitt mye lavere med de nye reglene. Man kan også få innkrevet en privat avtale om bidraget, men det kreves da at den er inngått skriftlig.

Det er beklageligvis slik at spørsmålet om omfanget av samværet og/eller delt bosted, ofte blir et spørsmål om økonomi for foreldrene, og ikke alene et spørsmål om hva som er det beste for barnet.

5.1. Bidrag ved delt bosted
Ved delt bosted, skal bidraget fastsettes ved skjønn. Det anses å være delt bosted ved samvær 5 måneder eller mer i året. Som tidligere må man beregne bidrag fra begge parter ,dersom man praktiserer delt omsorg/bosted.
Dersom foreldrene har omtrent like god økonomi, og barna tilbringer like mye tid hos hver, skal det ikke betales bidrag. I praksis vil de fleste foreldre som avtaler delt omsorg, også klare å enes om bidraget og/eller fordeling av de faste kostnader forbundet med barna. Poenget er jo at bidraget skal gå til barna – dekke deres ”kostnader”. Ved delt bosted (helt eller tilnærmet) bør det i så fall legges vekt på at et eventuelt bidrag skal bidra til å oppveie store forskjeller i inntekter/utgifter.

5.2. Andre økonomiske konsekvenser
Som enslig forsørger får man rett til en ekstra barnetrygd. Samlivsbrudd medfører også skattemessige konsekvenser i forhold til skatteklasse og foreldrefradrag.
Det bør ikke være økonomiske motiv bak de valgene man tar som foreldre i forhold til bosted og samvær, men det er lurt å være klar over konsekvensene.

6. Barnets rettigheter
6.1 Rett til samvær
Som nevnt under punktet om samvær, så har barn rett til samvær med begge sine foreldre. Det er vesentlig at dette slås fast, samtidig som det også understreker foreldrenes plikt til å sørge for dette. Retten kan imidlertid ikke sanksjoneres, dvs. man kan fastsette løpende tvangsmulkt dersom løpende samvær blir nektet, men man kan ikke tvangsgjennomføre samvær med en uvillig forelder.

6.2. Rett til medbestemmelse
Etter barneloven § 31 har barn rett til å være med på avgjørelser som angår dem. De skal få være med på avgjørelser som angår dem personlig, alt etter alder og modenhet. Det skal legges vekt på hva barnet mener. Bestemmelsen er formet som en plikt for foreldrene til å høre hva barnet har å si før det fattes avgjørelse i personlige forhold. I nytt andre ledd er aldersgrensen for barnets uttalerett nå senket fra 12 til 7 år. Dette vil få særlig betydning for barnefordelingssaker for domstolene. Eksisterende regel om at det skal legges stor vekt på barnets mening fra 12 år er opprettholdt.

Det er viktig å merke seg at det er en rett for barn til å bli hørt og til å få si sin mening, ikke en plikt. Barnet behøver ikke ta et standpunkt til hvem han/hun vil bo hos.

6.3. Rett til advokat
Retten kan i særlige tilfeller oppnevne en advokat eller annen særlig representant for barnet. (bl. § 62 nr. 5).
Dette er en helt ny bestemmelse som er tenkt brukt i spesielle saker (for domstolene) hvor barnet har et særlig behov for at deres interesser blir ivaretatt. For eksempel hvor foreldrenes konflikt er så alvorlig at den blir en sterk belastning for barnet, eller hvor det er påstander om seksuelle misbruk og disse dominerer saken slik at andre forhold ikke i tilstrekkelig grad kommer frem.
Det gjenstår å se hvordan og hvor mye denne muligheten vil bli benyttet. Det som er klart er imidlertid at barnets advokat sin oppgave ikke er å formidle hvor barnet vil bo.

7. Domstolsbehandling
Tidligere hadde man mulighet til å bringe tvist om foreldreansvar, bosted og samvær inn for Fylkesmannen. Denne regelen er nå opphevet med de nye og relativt omfattende endringene av saksbehandlingsreglene for domstolen.
Domstolenes nettsted, "domstol.no" har lagt ut egne skjema for stevning og tilsvar denne type saker. Skjemaene finner du ved å klikke her.

7.1. Dom uten hovedforhandling
Dersom begge parter er enige om det, og retten ikke finner det betenkelig, så kan det nå avsies dom i barnefordelingssaker uten hovedforhandling. Forutsetningen vil nødvendigvis være at dommeren finner saken godt opplyst, og at hovedforhandling ikke vil bringe noe nytt.

7.2. Hurtig behandling - sakkyndige
Dommeren har i en helt ny bestemmelse om saksbehandlingen fått mulighet til mange nye virkemidler. Målet er at man skal få flere smidige og fleksible løsninger.

Retten skal innkalle partene til saksforberedende møte, og kan i den sammenheng oppnevne en sakkyndig til å være med i forberedende samtaler. Det offentlige bærer selv kostnadene til denne bruk av sakkyndig. Se bl. § 61.

Domstolene plikter å påskynde disse sakene så mye som mulig og både dommere og advokater er pålagt ved egne bestemmelser å vurdere om det er mulig å komme frem til en avtaleløsning. Advokatene skal også opplyse om mulighetene for mekling.

7.3. Avgjørelsen – til barnets beste
Avgjørelsen som blir fattet skal først og fremst rette seg etter det som er barnets beste. Det nye går bl.a. på at også ved valg av saksbehandlingsregler (se ovenfor), så skal man vurdere hva som vil være til barnets beste.
Barnets beste er det overordnede mål i all lovgivning om barn, og følger også av internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til.
Problemet i sakene om bosted, samvær og evt. også foreldreansvar er å avgjøre hva som faktisk er barnets beste. Det er selvsagt at hver sak må avgjøres for seg ut fra en konkret helhetsvurdering. I helhetsvurderingen er det mange momenter som kommer inn og som kan eller skal tillegges vekt. Særlig for små barn er det særlig den følelsesmessige tilknytning som vil være viktig, og hvem som har hatt den faktiske omsorgen. Barnets egne ønsker, jf. ovenfor, er vesentlig. Andre momenter kan være; best samlet foreldrekontakt, risiko ved miljøskifte, foreldrenes personlige egenskaper, ikke splitte søskenflokk, omsorgsmuligheter og boligforhold.
Idet  mange av disse momenter kan endres vesentlig i tiden fra samlivsbruddet og til avgjørelse, skal disse sakene som nevnt prioriteres og behandles raskt. Dette betyr igjen at foreldre bør tilstrebe å komme til enighet før man flytter fra hverandre. Enighet om spørsmålet vil som regel være sammenfallende med barnets beste. Klarer man ikke å komme til enighet på egen hånd, eller ønsker bistand til dette, bør man ta kontakt med en advokat som har kompetanse på området.

 Publisert 2.04.2004.