Velg fagområde:
 
> Arverett
> Bolig/husleie
> Borettslag
> Dyrehold
> Ekspropriasjon
> Erstatning
> Familierett
> Forbrukerrett
> Foreningsrett
> Forsikring
> Friluftsliv
> Helse/sosialret..
> IKT/internett
> Jakt og våpen
> Naborett
Neste
 
Finn din advokat
 
Follow
Jusstorget on Twitter
 
  § Fagområde: Vegtrafikk

Promillekjøring - oversikt over reglene

Rus og bilkjøring hører ikke sammen. Likevel er det dessverre mange som kjører bil med promille.
Jusstorget gir deg en oversikt over reglene som gjelder ved kjøring i påvirket tilstand. I artikkelen får du bl.a. vite hva som skal til for å anses påvirket av alkohol og andre rusmidler i lovens forstand. Videre behandles nødrett, etterfølgende alkoholnytelse, straffeutmåling, inndragning av førerkortet, m.m.

Av advokat og ansv. red. Jusstorget.no, Carl F. Kjeldsberg

Vegtrafikkloven  § 22 forbyr kjøring av motorvogn når man er påvirket av alkohol eller annet berusende middel.

Straffen for kjøring i påvirket tilstand er bøter eller bøter og betinget eller ubetinget fengsel. I tillegg blir førerkortet som regel inndratt for en kortere eller lengre periode.

Loven har en rekke betingelser som må være oppfylt før noen kan straffes:

1. Påvirket
Føreren må være påvirket av rusmiddelet. For alkohol anses man som påvirket når man har en alkoholkonsentrasjon i blodet på 0,2 promille eller mer. Dette gjelder selv om man ved kliniske tester fremstår som edru. 0,2 grensen er satt fordi man ellers stadig ville hatt problemer med å bevise at bilførere faktisk er alkoholpåvirket, og fordi myndighetene ønsker å vise at alkohol og bilkjøring overhodet ikke hører sammen.

Fra 1. februar 2012 er det innført faste konsentrasjonsgrenser også for en del andre rusgivende stoff enn alkohol. Dette betyr større liket mellom  alkohol og andre rusmidler. Domstolene vil dessuten kunne bruke betydelig mindre ressurser på å fastsette eventuell dom i slike saker.

Hvilke rusmidler dette er fastsettes ved forskrift. For 20 rusgivende stoffer er det dokumentert at bruk medfører økt risiko for trafikkulykke. For disse er det fastsatt konsentrasjonsgrenser svarende til påvirkning på 0,2 promille alkohol. For 13 av de 20 stoffene er det fastsatt ytterligere straffeutmålingsgrenser som tilsvarer alkoholpåvirkningen man vanligvis ser ved henholdsvis 0,5 og 1,2 promille. For disse stoffene foreligger det dokumentasjon på at påvirkningen øker ved høyere konsentrasjoner. Slik som for alkohol tas det ikke hensyn til utvikling av toleranse.

For noen rusmidler, feks. amfetamin og kokain, er det ikke fastsatt straffeutmålingsgrenser fordi sammenhengen mellom konsentrasjon av stoffet i blodet og graden av påvirkning er svært variabel. Men også disse stoffene kan gi betydelig påvirkning, også ved lave stoffkonsentrasjoner. I slike saker vil en individuell sakkyndig vurdering fortsatt være nødvendig for å fastslå påvirkningsgraden.

For en del rusmidler, som f.eks. hasj, er det ingen klar definisjon av påvirket. Her må påtalemyndigheten som tidligere overbevise retten om at føreren var påvirket under kjøringen ved å henvise til resultater av kliniske tester, sakkyndiges uttalelser, vitneutsagn, konsentrasjon av rusmiddelet i blodet, tiltaltes egen forklaring osv. Les mer om hvilke dette på nettsidene til Folkehelseinstituttet.

Mange legemidler medfører også påvirkning. Her er det ingen fast grense for påvirkning. En som jevnlig bruker samme dose av et bestemt legemiddel, vil etter hvert utvikle toleranse. Da er ulykkesrisikoen mindre enn hvis et legemiddel brukes bare sporadisk. Derfor bør man kontakte lege dersom man bruker sterke legemidler eller store mengder legemidler, og er i tvil om disse gir påvirkning. Medisiner som gir påvirkning skal være merket med advarsel og rød trekant.

2. Motorvogn
Alle kjøretøyer som går på bakken uten skinner og blir drevet fremover med motor, anses i utgangspunktet som motorvogn. Promillebestemmelsen gjelder derfor også f.eks. gaffeltrucker, selvgående motorgressklippere og jordfresere. Det er ikke trukket noen klar grense for hva som anses som motorvogn og hva som ikke er det. Men et viktig vurderingstema er hvor farlig innretningen anses å være.

I rettspraksis har vi tilfeller hvor elektriske rullestoler og elektriske tråbiler ikke har vært ansett som motorvogn etter promillebestemmelsen.

Syklister faller utenfor bestemmelsen, men disse kan rammes av vegtrafikklovens § 21 som setter forbud mot å føre kjøretøy (bl.a. sykkel) når man er i en slik tilstand at man ikke kan føre kjøretøyet på en trygg måte.

3. Føring
Man fører motorvognen når ”bevegelsen realiserer det farlige ved motorvognen”, som høyesterett sier. Dette innebærer at motorvogner som beveger seg for egen motor alltid føres. Dette gjelder uavhengig av hvor langt den har beveget seg. F.eks. vil det anses som føring når bilen har beveget seg noen centimeter ved hjelp av startmotoren. Sleping anses som føring. Her vil den som sitter bak rattet i den slepte bilen innvirke på motorvognens manøvrering.

Når motorvognen triller p.g.a. sin egen tyngde er man av og til i et grenseområde. Det legges vekt på fart, distanse, trafikk, forholdene på stedet og andre faktorer som innvirker på den fare som skapes. Dersom bilen triller mer enn noen få meter, og farten er mer enn gangfart, vil nok dette alltid anses som føring i lovens forstand.

Også forsøk på promillekjøring er straffbart. Derfor vil det normalt være nok at føreren har vridd om tenningsnøkkelen eller løsnet håndbrekket for å kunne dømmes. I tillegg må føreren ha hatt til hensikt å føre motorvognen. 

Ved øvelseskjøring anses både ledsager og elev som førere av bilen og kan straffes for promillekjøring. Passasjerer ellers kan ikke straffes for promillekjøring. Dette gjelder også dersom bilens eier er passasjer.

Bileier kan imidlertid straffes etter vegtrafikklovens § 17,2 ledd som sier at eier må forvisse seg om at andre som skal bruke motorvognen fyller vilkårene for å føre den. Dette er i såfall en selvstendig forseelse som vanligvis medfører bøter, men den har en øvre strafferamme på fengsel i 1 år.

4. Nødrett
Nødrett innebærer at en objektivt sett straffbar handling likevel er straffefri.

I enkelte tilfeller kan man være nødt til å kjøre bil selv om man er påvirket av alkohol. Et klassisk eksempel er jegerne på ei jakthytte langt fra folk og uten telefon-forbindelse. Alle har drukket en del alkohol, også skjer et vådeskudd under geværpussen. Den tilskadekomne må på sykehus, og den eneste måten å få ham dit er ved å kjøre bil. I slike situasjoner kan nødrett i medhold av straffelovens § 47 være aktuelt. Nødrett påberopes ofte av promillekjørere, men fører sjelden frem.

For at kjøringen skal være straffri må det foretas en interesseavveining mellom farene ved promillekjøringen og de farer, skader eller ulemper som ble avverget ved at kjøringen fant sted. I følge loven skal forholdene som berettiger promillekjøringen ha en ”særdeles betydelig overvekt” for at denne skal være straffri.
Høyesterett har f.eks. godtatt at helt nødvendig syketransport til sykehus som nødrett, mens tilbaketuren ikke har vært godtatt.

5. Etterfølgende alkoholnytelse
Vegtrafikklovens § 22, 2. ledd. Forbyr bilførere å nyte alkohol eller andre rusmiddel de første 6 timer etter kjøringen dersom han må eller bør forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen.

Hovedbegrunnelsen for denne regelen er de tilfeller promilleføreren ikke blir tatt på fersk gjerning bak rattet, men hevder å ha drukket etter kjøringen. Forbudet om alkoholnytelse oppheves før 6 timers fristen fra det øyeblikket blodprøve er tatt eller politiet har besluttet at blodprøve ikke skal tas.

6. Straffeutmåling
Straffen er regulert i vegtrafikklovens § 31, 2 ledd.

Straffen er som hovedregel både bøter og fengsel.

Bøtenivået står i forhold til påvirkningsgraden. Riksadvokatens rundskriv fra 2009 sier at promille fra 0,21 til og med 0,40 gir forelegg på 6 000 kr. Kommer saken opp for retten skal aktor påstå bot på 7 000 kr. Promille fra 0,41 til og med 0,50 gir et bøtenivå på hhv. 10 000 og 12 000 kr.

Ved alkoholkonsentrasjon over 0,5 promille skal boten i utgangspunktet tilsvare en og en halv brutto månedslønn.

Fengselstraffen for promillekjøring er betinget eller ubetinget fengsel, og strafferammen for overtredelse av vegtrafikkloven er inntil 1 år. I praksis ligger straffen for promillekjøring normalt fra 21 dager til 3 måneder.

Loven graderer straffen i forhold til alkohol eller stoffkonsentrasjonen i blodet eller grad av påvirkning.

Ved promille fra 0,2 til 0,5 i blodet eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften til og med 0,25 milligram per liter luft, idømmes som regel ikke fengsel.

Ved promille fra 0,5 – 1,0 i blodet eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften over 0,25 til og med 0,5 milligram per liter luft, idømmes som regel betinget fengsel.

Ved promille fra 1,0 – 1,5 i blodet eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften over 0,5 til og med 0,75 milligram per liter luft,  kan både betinget og ubetinget fengsel idømmes.

Ved promille over 1,5 i blodet eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften over 0,75 milligram per liter luft, idømmes som regel ubetinget fengsel.

For kjøring påvirket av legemidler og andre rusmidler enn de som er definert i forskriften nevnt i pkt. 1 i artikkelen, er graden av påvirkning avgjørende for straffeutmålingen.

Domstolen skal foreta en såkalt helhetsvurdering når straffen utmåles, og det skal også legges vekt på hvilke farer promillekjøringen har medført.

7. Inndragning av førerkortet (vegtrafikklovens § 33)
Vedtak om inndragning av førerkortet fattes av domstolen samtidig som straffen for promillejøring blir illagt. Avgjøres saken med forelegg, ved 0,2 - 0,5 promille, fastsettes inndragningstiden i forelegget.  

For inndragning av førerkort er det fastsatt detaljerte regler og retningslinjer.

For kjøring med promille fra 0,2 - 0,5 skal førerkortet inndras for mindre enn ett år. For kjøring med promille over 0,5 skal førerkortet inndras for minst 1 år. Inndragningstiden øker med påvirkningsgraden og de farer promillekjøringen har medført.

Ved alkoholkonsentrasjon fra 0,5 – 0,8 promille settes inndragningstiden vanligvis til 18 måneder. Fra 0,8 – 1,2 promille til 20 – 22 måneder. Over 1,2 promille 2 år.

Ved nekting av medvirkning til legeundersøkelse, utåndingsprøve osv., skal førerkortet inndras for minst 2 år.

Førerkortet inndras for alltid ved gjentagelse av promillekjøring eller dersom vedkommende nekter å medvirke til legeundersøkelse, utåndingsprøve osv. innen 5 år etter tidligere domfellelse.

Det er adgang til å klage på inndragningsspørsmålet. Enten ved å nekte å vedta forelegget, eller å anke promilledommen.

For å få tilbake førerkortet etter inndragning, må man som hovedregel avlegge ny førerprøve. Dette følger av førerkortforskriften § 11 - 1 , 2 ledd.

8. Når kan politiet ta blåseprøve og blodprøve?
Å måtte ”blåse ballong” og i særlig grad å avgi blodprøve, regnes som et inngrep i enkeltindividets handlefrihet (integritetskrenkelse). Derfor må det stå i loven (ha hjemmel i loven) at politiet kan ta slike prøver.

Vegtrafikklovens § 22 a gir politiet hjemmel til å ta blåseprøve når bilføreren kan mistenkes for promillekjøring eller etterfølgende alkoholnytelse. Videre kan prøve tas når føreren med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell og når han eller hun er stanset i trafikkontroll.

Gir resultatet av blåseprøven mistanke om promillekjøring, kan politiet ta utåndingsprøve eller blodprøve. Utåndingsprøven fastslår alkoholkonsentrasjonen så sikkert at denne nå kan brukes som bevis i promillesaker. Dersom mistenkte motsetter seg utåndingsprøve eller utstyr for utåndingsprøve ikke er tilgjengelig må det tas blodprøve. Det samme gjelder ved mistanke om bruk av annet rusmiddel en alkohol.

Blodprøve skal tas av lege, sykepleier eller bioingeniør.

Politiet har anledning til å bruke nødvendig makt for å ta blodprøve, dersom mistenkte motsetter seg blodprøvetaking.

Publisert 01.02.01.
Oppdatert pr. 01.02.12.

Les mer om promillekjøring på "Dommerbloggen"

Promillekjøring: her får du bl.a. vite hva som skal til for å anses påvirket av alkohol og andre rusmidler i vegtrafikkloven, nødrett, etterfølgende alkoholnytelse, straffeutmåling, inndragning av førerkortet.  
Artikkelarkiv:
Bøtesatser og prikkbelastning for ulike typer trafikkforseelser»
Inndragning av førerkort»
Når mister man førerkortet - og for hvor lenge?»
Privat øvelseskjøring»
Promillekjøring - oversikt over reglene»
Vis alle artikler innen "PRIVATJUSS" >
Tilpasset søk

« Tilbake Bookmark and Share  

Copyright © Jusstorget.no/ Back Office Partner AS. All rights reserved.
Betingelser for bruk av nettstedet (disclaimer) / personvern
.