Velg fagområde:
 
> Arbeidsrett
> Eiendom
> Ekspropriasjon
> Erstatning
> Franchiserett
> IKT/internett
> Konkurranserett
> Konkurs/gjeldsf..
> Odelsrett
> Opphavs-/åndsre..
> Penger/inkasso
> Sameie
> Selskapsrett
> Skatt/avgift
> Skjenking/alkoh..
Neste
 
Finn din advokat
  § Fagområde: Arbeidsrett

Ekstrahjelp som arbeidsgiver kontakter i det enkelte tilfelle - tilkallingshjelp

Å benytte tilkallingshjelp kan være praktisk i f.eks. butikker, hvor man har fast ansatte, men det er behov for mer personale når det er ekstra mye å gjøre. Med tilkallingshjelp menes arbeidstakere som arbeidsgiver tilkaller ved behov. Her redegjør advokatfullmektig Jenny Kotz Bjerlestam fra Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund, for adgangen til å ansette tilkallingshjelp, samt om eventuell rett til sykepenger for tilkallingshjelpen. Artikkelen er oppdatert ihht. den nye arbeidsmiljøloven.

Av advokatfullmektig Jenny Kotz Bjerlestam

Mange bedrifter er avhengig av å kunne ringe etter tilkallingshjelp bare for en dag eller en annen kort tidsperiode. Spørsmålet om hvorvidt bruken av en tilkallingshjelp faller inn under arbeidsmiljøloven (aml) § 14-9 som en lovlig midlertidig ansettelsesavtale, er avhengig av flere ting. Rettspraksis viser at aml § 14-9 med sine begrensninger i forhold til adgangen til å ansette midlertidig, får anvendelse på tilkallingshjelp. Ofte vil ”vikar” alternativet i bestemmelsens alternativ b være oppfylt, da sykdom eller ferieavviking har ført til at man må ringe tilkallingshjelpen.

Mange bedrifter har behov for å tilkalle ekstra personal for kortvarige perioder. Det vanlige er at disse virksomheter har en liste over personer som de kan ringe for å tilkalle hjelp. En forutsetning for at arbeidsforholdet kan begrenses til kun å gjelde tilkallingshjelp, er at arbeidsgiver ikke har noen forpliktelse til å tilkalle, mens arbeidstaker å sin side ikke er forpliktet til å akseptere. Arbeidstaker skal kunne takke nei til arbeid uten at dette har noen innverkning på arbeidsforholdets fortsatte varighet. Eks. er at arbeidsgiver ringer en tilkallingshjelp for å jobbe en lørdag fra 10.00-1600, vil dette arbeidsforholdet bli ansett som et separat arbeidsforhold, slik at det er avsluttet klokken 16.00.

Et spørsmål man må stille ved slike kontrakter, er om den ansatte har stillingsvern, herunder om arbeidsgiver må ha saklig grunn for å si vedkommende opp. Dette må løses på bakgrunn av en konkret vurdering der omfanget, hyppighet og stabilitet i inngåtte tilkallingshjelpskontrakter. Utgangspunktet er imidlertid at de enkelte midlertidige kontraktene opphører når kontrakten utløper. Arbeidsgiver trenger ikke å si opp vedkommende, idet arbeidstakeren ikke er ansatt utover kontraktens utløpstid.

Et annet spørsmål er om tilkallingshjelp har krav på sykepenger. Dette er avhengig av flere ting. Etter hovedregelen i folketrygdeloven § 8-18 må arbeidstaker for å få rett til sykepenger fra arbeidsgiver ha vært ansatt hos arbeidsgiveren i minst fire uker (opptjeningstid). Spørsmålet vedrørende opptjeningstiden blir vanskelig å avgjøre da en tilkallingshjelp normalt ikke vil ha vært ansatt hos arbeidsgiver i fire uker. Vedkommende vil således etter 8-18 ikke ha krav på sykepenger ettersom kravet om opptjeningstid ikke vil være oppfylt.

Det finnes et unntak til regelen om opptjeningstid, i annet ledd i § 8-18. Formålet med unntaket er å utvide retten til sykepenger også for arbeidstakere med mer uformelle arbeidsavtaler. Unntaket går ut på at en arbeidstaker som innen 14 dager blir gjenansatt hos samme arbeidsgiver, kan regne med tidligere arbeidsforhold ved beregning av opptjeningstiden. Hvis kravet i annet ledd er oppfylt, skal således opptjeningstiden anses være oppnådd, og arbeidsgiver plikter å betale sykepenger i et tidsrom på opptil 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden).

Det er kanskje ikke særlig vanlig ved tilkallingshjelp at arbeidsgiver og arbeidstaker allerede på forhånd har avtalt om gjenansettelse innen to uker. For at ikke disse skal bli holdt utenfor sykepengesystemet, har man i praksis tatt andre hensyn enn bare avtale. For det første bør det legges vekt ved sannsynligheten for at arbeidstaker skulle vært i arbeid hvis vedkommende ikke var blitt syk. For det andre, om arbeidstaker har vært i arbeid innenfor de siste 14 dagene, og for det tredje om arbeidstaker har vært i arbeid jevnlig de siste tre månedene uten et lengre avbrudd på 14 dager. Hvis ovennevnte kriterier er oppfylte, har arbeidstaker rett til sykepenger i samme omfang som vedkommende har arbeidet tidligere, og som maks 16 dager.

Spørsmål i tilknytning til reglene om ansettelsesforhold og sykepenger kan rettes til artikkelforfatteren ved å klikke på navnet hennes mellom ingressen og brødteksten over. Hun kan bistå med utforming av ansettelsesavtale for blant annet tilkallingshjelp.

Publisert 06.06.2005.
Oppdatert 24.03.2006

 
Artikkelarkiv:
Advarsel i arbeidsforhold»
Allmenngjøring av tariffavtaler»
Ansettelse»
Ansiennitetsprinsippets betydning ved permitteringer og nedbemanninger»
Arbeidsgivers ansvar for erstatnings- utløsende handlinger av arbeidstaker»
Arbeidsgivers kontroll av de ansattes E-post / bruk av Internett»
Arbeidsgivers plikt til å drøfte midlertidig ansettelser»
Arbeidsmiljøloven - en oversikt»
Arbeidsreglement»
Arbeidstakernes stilling ved fusjoner»
Arbeidsutleie»
Avskjed av arbeidstaker»
Bonus for å redusere sykefraværet»
Daglig leders stillingsvern»
Diskriminering ved ansettelse»
Ekstrahjelp som arbeidsgiver kontakter i det enkelte tilfelle - tilkallingshjelp»
Ferie og feriepenger»
Ferie og fritidsjobbing - i hvilken grad kan mindreårige ta lønnet arbeid?»
Feriejobb - hva slags rettigheter har du?»
Hvem eier bedriftens oppfinnelser?»
Idrettsutøveren; idrettsutøver, arbeidstaker - eller begge deler?»
Informasjons og drøftningsplikt for arbeidsgiver»
Konkurranseklausuler m.m.: Kan en arbeidstaker drive virksomhet i konkurranse med nåværende eller tidligere arbeidsgiver?»
Masseoppsigelser»
Midlertidig ansettelse til besvær»
Mobbing på arbeidsplassen - når kan arbeidsgiver bli dømt til å betale erstatning ?»
Nedbemanning og sluttpakker»
Om arbeidsrett»
Omdisponering og omorganisering av arbeidstakere»
Oppreisningserstatning (tort og svie) ved uberettiget avskjed eller usaklig oppsigelse»
Oppsigelse av ansatte med prøvetid»
Oppsigelse av arbeidsforhold»
Overtid – hvilke regler gjelder?»
Permittering av ansatte - hvilke regler gjelder?»
Permittering eller nedbemanning - hva bør velges?»
Retten til å stå i stilling under oppsigelsessak»
Rusmiddelkontroll i arbeidslivet»
Stillingsvernet ved virksomhetsoverdragelse og outsourcing»
Streik i barnehagen og skolen – hvilke rettigheter har foreldrene?»
Streik og annen arbeidskamp»
Streikebryteri - hva er det ?»
Suspensjon etter arbeidsmiljøloven»
Svakheter ved permitteringsregelverket innrapportert til Regjeringen»
Sykdom og ferie ved streik»
Sykefravær som oppsigelsesgrunn»
Sykemelding og sykepenger»
Utenlandsk arbeidskraft»
Varslingsretten»
Web-TV: Arbeidskontrakten - hva skal den inneholde?»
Web-TV: Fagorganisering - rettigheter og plikter»
Web-TV: Virksomhetsoverdragelse - konsekvenser for de ansatte»
Ytelser til etterutdanning ved opphør av ansettelsesforhold»
Vis alle artikler innen "NÆRINGSJUSS" >
Google
Follow Jusstorget on Twitter
« Tilbake Bookmark and Share  

Copyright © Jusstorget.no/ Back Office Partner AS. All rights reserved.
Betingelser for bruk av nettstedet (disclaimer) / personvern
.