Av advokat Jens Kristian Johansen

1. Hovedregel - skatteplikt
Hovedregelen er at alle ytelser som betales av arbeidsgiver til arbeidstaker i utgangspunktet er skattepliktig inntekt. Dette fremgår av skattelovens § 5-1(1) - enhver fordel vunnet ved arbeid regnes som skattepliktig inntekt.

2. Unntak - Ytelser til etterutdanning

2.1. Innledning
I skatteloven § 5-15 er det gitt hjemmel for at departementet kan fastsette forskrift om skattefritak i forbindelse med utdanning i arbeidsforhold.
Slike regler er gitt i forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14, § 5-15 B. Særlig om fri utdanning.

2.2. Når kan arbeidsgiver utbetale skattefri utdanningsstøtte i forbindelse med opphør av ansettelseskontrakt?
Det følger av forskriften § 5 -15-11 bokstav b at skattefri ytelse til utdanning kan dekkes i forbindelse med opphør av arbeidsforhold og som gir kompetanse som kan nyttiggjøres ved søking av nytt arbeid hos annen arbeidsgiver.

2.3. Hvilke kostnader kan dekkes?
Utgiftene som kan dekkes er kostnader til undervisning, eksamensavgift mv., skolebøker og annet materiell knyttet direkte til utdanningen, reise til undervisningsstedet og merkostnader til opphold utenfor hjemmet, herunder kostnader til besøksreiser til hjemmet, i de tilfeller skattyter på grunn av utdanningen må bo utenfor sitt egentlige hjem.

2.4. Hvilken dokumentasjon kreves?
Formålet med disse reglene er å stimulere til ordninger der arbeidstakeren gis en kompetanse som kan nyttiggjøres ved søking av nytt arbeid hos en annen arbeidsgiver, følgelig er det et vilkår for skattefrihet at utbetalingene rent faktisk benyttes til ovennevnte kostnader. Den enkleste måten å legitimere dette på er å betale kostnaden etter at den er pådratt med fremvisning av kvittering.

Ved opphør av ansettelsesforholdet kan imidlertid dette være noe upraktisk fordi arbeidsgiver og arbeidstaker ikke skal ha særlig kontakt lenger. Hvor arbeidsgiver utbetaler beløpet på forskudd kreves det at arbeidstaker utarbeider og underskriver en oppgave til arbeidsgiver over størrelsen og arten av den pådratte kostnaden og at arbeidsgiver ikke har grunn til å anta at utbetalingen gir overskudd. Etter at kostnaden er pådratt, må arbeidstaker snarest levere endelig oppgave til arbeidsgiver.

2.5. Beløps- og tidsbegrensninger
Videre gjelder det en begrensing både med hensyn til det totale beløpet som arbeidsgiver kan dekke skattefritt og en begrensning i hvor lang tid arbeidstaker kan bruke på den utdannelsen som arbeidsgiver dekker kostnadene til.

Skattefritak etter første ledd b beregnes til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Dette utgjør per tiden kr 88.167. Dersom arbeidsgiver dekker kostnader utover dette, blir disse skattepliktige på arbeidstakers hånd.

Ytelsen regnes som skattefri dersom utdanningen er beregnet til normalt å skulle gjennomføres på inntil fire semester, maksimalt 20 måneder, ved full tids studium mv. Er utdanningen beregnet til normalt å skulle gjennomføres på mer enn 20 måneder ved full tids studium mv., begrenses skattefritaket til ytelser for de første 20 måneder av utdanningen som dekkes. Arbeidsgivers dekning av flere, kortere, uavhengige kurs mv., anses som skattefri selv om disse til sammen har en varighet på over 20 måneder. Kurs som bygger på hverandre, eller som alene eller sammen med andre kurs kan lede til en grad, regnes ikke som uavhengige.

2.6. Krav til ansettelsestid
Dersom utdanningen normalt varer over to måneder må i tillegg arbeidstakere som mottar ytelsen ha arbeidet i heltidsstilling hos arbeidsgiver i minst ett år ved oppstart av
utdanningen. Ved deltidsstilling forlenges kravet om arbeidsperiode forholdsmessig.

3. Forhandlinger
Ved opphør av et ansettelsesforhold kan arbeidsgiver og arbeidstaker være svært uenige når det gjelder avslutningen av ansettelsesforholdet er saklig eller ikke. Partene kommer ofte sammen og forsøker å løse en slik konflikt i minnelighet. I et slikt perspektiv opplever vi ikke sjeldent at reglene omkring skattefrie utbetalinger kan være med på å få partene enige om en løsning som begge parter kan se nytten av.

Publisert 07.10.2004.