Av Advokat (H) Erik Nøkleby

Streik er en felles arbeidsnedleggelse fra arbeidstagere ved en eller flere bedrifter. Når partene i arbeidslivet har forhandlet etter de nærmere regler i arbeidstvistloven, tjenestetvistloven eller tariffavtaler om tvistespørsmål vedrørende lønn eller andre arbeidsvilkår, men ikke blitt enige, er streik et lovlig kampmiddel.

En streik kan få alvorlige virkninger for begge parter. For en bedrift kan virkningene bli ødeleggende. Et viktig spørsmål er hva en arbeidsgiver kan gjøre for å begrense virkningene av en streik, uten at forholdet kan betegnes som streikebryteri.

Streikebryteri er ikke ulovlig. Men det ligger en sterk moralsk fordømmelse i begrepet, og det har hendt at personer har gått til ærekrenkelsessak for å fri seg for en beskyldning om streikebryteri. En arbeidsgiver kan derfor ikke kreve at ansatte utfører arbeid som med grunn kan betegnes som streikebryteri.

En streik innebærer normalt at de streikendes arbeidsplasser er blokkert. Hvis arbeidsgiver da ansetter andre for å gjøre de streikendes arbeid, er dette streikebryteri. Det samme er tilfelle hvis arbeidsgiveren kjøper de samme tjenester av andre, f.eks. engasjerer et renholdsfirma for å erstatte renholdsarbeidere som er i streik.

Derimot er det ikke streikebryteri når en personlig arbeidsgiver selv utfører de streikendes arbeidsoppgaver. l et selskap må også den daglige leder kunne utføre alle oppgaver uten at det er grunn til å betegne dette som streikebryteri, og det antas også at alle overordnede i oppadgående linje kan gå inn og overta sine underordnede streikendes arbeidsoppgaver.

Når det gjelder andre ansatte som ikke er i streik, f.eks. uorganiserte ansatte, har disse normalt både plikt og rett til å utføre sitt vanlige arbeid. Ved en streik erklærer fagforeningen arbeidsnedleggelse på vegne av de organiserte arbeidstagerne, og fagforeningen kan ikke opptre på vegne av noen som ikke er medlemmer.

Arbeidsgiveren må kunne kreve at ikke-streikende arbeidstagere utfører pålagt lovlig overtid, selv om årsaken til arbeidspresset er at kolleger er i streik.

Ellers avhenger spørsmålet om hva arbeidsgiveren kan kreve at ikke-streikende arbeidstagere plikter å gjøre, av en fortolkning av den enkelte arbeidsavtale. Hvis bedriften består av flere avdelinger, følger det ofte av arbeidsavtalen at den ansatte kan flyttes mellom avdelingene etter behov. Da kan den ansatte også pålegges å overta arbeid ved avdelinger der alle er gått i streik. På tilsvarende måte vil en bussjåfør som vanligvis kjører en rute, kunne kjøre en annen rute uten at det er streikebryteri, fordi han er ansatt som bussjåfør og ikke på en enkelt rute.

Det kan også nevnes at en bedrifts kunder selvsagt står fritt til å skaffe seg varer og tjenester fra annet hold når den normale leverandør er streikerammet. Det er ikke streikebryteri hvis norske dagligvarekjeder får levert melk fra Sverige mens norske meieriarbeidere er i streik.

Så lenge streiken varer, er arbeidsforholdet midlertidig opphørt. Dette innebærer at arbeidstagerne ikke kan kreve adgang til bedriftens område. Streikevakter kan således ikke kreve å komme inn på bedriften, heller ikke for å benytte toalett eller kantine.

Som nevnt er en beskyldning om streikebryteri normalt ærekrenkende. Hvis beskyldningen er uriktig, dvs. at forholdet etter anerkjente regler ikke kan betegnes som streikebryteri, kan beskyldningen medføre straffeansvar og erstatning eller oppreisning.

Sperringer og blokade
Hvis streikende arbeidstagere hindrer lovlig virksomhet ved en bedrift, f.eks. ved fysisk å sperre inngangsporten for ikke streikende arbeidstagere, kan dette medføre erstatningsansvar for bedriftens tap. Hvis fagforeningen har medvirket til aksjonene, kan også fagforeningen bli erstatningsansvarlig.

Hvis aksjoner fra de streikende hindrer utenforstående i å utføre arbeid som ikke omfattes av streiken, kan dette også medføre erstatningsansvar. Således er en fagforening for bryggearbeidere dømt erstatningsansvarlig etter boikottloven etter at bryggearbeiderne i lovlig streik blokkerte transport av lastebiler og vogntog som ble kjørt ombord og i land av et rederis egne sjåfører.

Publisert 15.02.01.
Publisert første gang i "Eurojuris Informerer".